Beatrice

"Vakkert" er et sterkt ord som man enten bruker altfor mye eller altfor lite. Bruker man det for mye mister det sin mening, og bruker man det for lite gjør man urett mot det som virkelig er vakkert! Boken "Beatrice" av Noëlle Harrison er for meg intet mindre enn en vakker bok. Det er sårbarhet og styrke på én gang. Hemmeligheter og åpenhet. Familiebånd og fremmede.
I boken blir vi kjent med sterke kvinner fra ulike generasjoner i samme familie. Vi møter 3 kvinner fra ulike generasjoner, som alle er del av samme hemmelighet, nemlig hemmeligheten om Beatrice. Hovedpersonen, Eithne, befinner seg som voksen midt i sin barndoms mørkeste hemmelighet, nemlig forsvinningen til søsteren, Beatrice.

Tre ting jeg likte ved "Beatrice":

1. Kjærligheten som omgir figurene i boken. Forfatteren virker å bry seg om dem hun skriver om.
2. De naturlige sprangene i tid. Selv om handlingen i boken er lagt til ulike tidsperioder er leseren aldri i tvil om når handlingen finner sted uten at det er referert til årstall.
3. De vakre beskrivelsene, og helheten i boken.

Det er sagt og skrevet mye om "Beatrice", men ingenting yter boken rettferdighet. Det er rett og slett en vakker bok, og jeg håper at flere bøker av Nöelle Harrison oversettes til norsk!