Skyggejakten

I Norge henger krim og påske like tett sammen som ski og kvikklunsj! Men det er faktisk mulig å lese krim selv om det ikke er påske. Det som er så underholdende med krim er at selv om det stort sett er et gjenkjennelig mønster som går igjen, så er hver fortelling ny og spennende.

Skyggejakten er første bok om lensmann Ole Vik. Saken han får i fanget inneholder sjalusi, penger, eiendomstvister, nabokonflikter, utroskap, og ikke minst alvorlig pyskisk sykdom. Den er et godt stykke krimfortelling, og er full av overraskelser.

Skraphandler Ingolf Holgersen opplever at en svartkledd person jakter på ham, og skyter mot ham. Sønnen, politimannen Cato, tilskriver dette faren sykdom, schizofren-paranoid. Ting tar en litt annen vending enn det man skulle tro!

Lensmann Ole Vik kjemper både mot ytre og indre fiender i denne boken, og han løser alt ved hjelp av kløkt, godt politiarbeid og gode medarbeidere.

Tre ting jeg likte ved Skyggejakten:

1. Det er et godt driv i fortellingen, og den går i stadig nye og overraskende vendinger.
2. Det kommer "frampeik" i løpet av fortellingen sånn at når forfatteren avslører stadig nye plot så er leseren på en måte forberedt, uten at det oppleves kjedelig og forutsigbart.
3. Leseren får et innblikk i hvordan det kan være å ha et familiemedlem med alvorlig psykisk sykdom.

Indias datter

Selv om jeg nå koser meg med Kraften av én så ligger neste bok klar og venter på meg. Den neste på listen er Indias datter. Det er en bok jeg har hørt utrolig mye positiv om, og den har fått gode anmeldelser over hele linjen. Den er oversatt til 17 språk, og har lagt på bestselger-lister flere steder. Boken etter det igjen ligger også klar. Da skal jeg tilbake til krimsjangeren, og lese Jørgen Jægers Skyggejakten.

Selv om de neste på listen er klar, så vil jeg ikke skynde meg ferdig den fantastiske boken jeg holder på med. Forsøker å lese sakte sånn at den skal vare lenge.