Rovdyret

Det er ikke så populært å si at man gleder seg til høsten, men hvem gleder seg ikke til nye bøker? "Rovdyret" av Jan-Erik Fjell er en av de bøkene jeg har gledet meg mest til. Dette er den fjerde boken om Anton Brekke, og sannsynligvis den beste hittil! Det er gode personskildringer, spenning, flyt og driv.
I boken tas vi med inn i det lysskye narkotikamiljøet i Oslo og Østfold. Mesterhjernen Oscar Five sitter i fengsel, dømt for drapet på kameraten Henrik Zahl, selv om det ikke er funnet noe lik. Etter mange år blir etter hvert klart at han ikke kan ha begått dette drapet da det nesten ferske liket av Henrik dukker opp i Danmark!

Anton Brekke settes på saken, helt uoffisielt i starten, og møter utfordringer, både i møte med tidligere vitner og etterforskere. Samtidig med dette kommer en leiemorder til Norge, på bestilling fra en død mann! Mens ett drap etterforskes, planlegges et annet. Dette kan jo ikke bli annet enn spennende..

Ridderkorset

Helt siden Stemmen var lest, har jeg ventet i spenning på at Ole Vik skulle komme tilbake i enda en ny bok av Jørgen Jæger, og det har han endelig gjort.  Med Ole Vik sykemeldt, og hoppende rundt på krykker, er det Cecilie Hopen som er mest i fokus i Ridderkorset. Både privat og på jobb. 

Kjæresten hennes, Bernhard Ro, anklages for ranet på sin egen pengetransport og medvirkning til drapet på sin egen medarbeider som ble skutt under ranet. I en liten bygd som Fjellberghavn må da etterforskningen overlates til andre krefter enn det lokale politiet, og det byr på visse utfordringer. 

I tillegg dukker det opp 2 lik, nesten samtidig. En liten gutt og en ung dame. Hvem er de? Er det en sammenheng? Og hvorfor er de ikke meldt savnet til tross for at de har ligget der en stund? 

Alt dette får politiet i Fjellberghavn rett i fanget, og selv om Ole Vik sykemeldt og på krykker, så klarer han ikke å holde seg helt borte. Etterforskningen viser at det er en sammenheng mellom sakene, og de er bare starten på en større, hatefull plan som skal endre Norge for alltid.

Drivet i fortellingen gjorde at jeg leste hele boken nesten uten stopp, og jeg gleder meg allerede til neste bok!

Hevneren

Jeg følte meg litt sånn som Nemi i tegneserien da jeg leste Jan-Erik Fjell sin tredje bok om Anton Brekke. Det var ikke mye annet som ble gjort, og da jeg var ferdig ville jeg starte på neste bok umiddelbart. Det dumme er jo at den boken ikke er kommet ut enda, og ikke vet jeg når den kommer heller! Jeg prøver å trøste meg med at sånn som Hevneren sluttet, så er det helt nødvendig med enda en bok om Anton Brekke og hans karrière.
Jeg har ikke lest Tysteren og Skyggerom i riktig rekkefølge. Jeg startet med Skyggerom av den enkle grunn at jeg fikk den først. Etter den var lest, nesten på samme måte som jeg nå leste Hevneren, var det full fart til bokhandleren for å skaffe meg Tysteren. Den ble også slukt på kort tid!
Det jeg likte med de to første bøkene var detaljene og drivet, så da jeg skulle starte på Hevneren hadde jeg skyhøye forventninger. Jeg ble ikke skuffet! Selv om Anton Brekke ikke lenger er tilknyttet Kripos, men er degradert til ordensavdelingen i Fredrikstad, er det ikke mindre kompliserte saker han møter. Seriemordere er ikke hverdagskost, i alle fall ikke i Fredrikstad! Med systematisk arbeid, logisk tenking og litt flaks kan Anton og hans makker fra tidligere, Magnus Torp, løse de mest kompliserte saker. Denne gangen får de hjelp fra FBI og Brekkes tidligere kollega fra tiden i Kripos.
Hevneren er den beste boken om Anton Brekke, så langt. Gled dere til fortsettelsen!

Tid for syv sorter...

Tror neppe mine blir seende
sånn ut

1.desember. 1.søndag i advent. Nå skal kakeboksene fylles med tradisjonelle julekaker. Eller, skal de det i år? Jeg har tenkt å prøve litt nye ting i år. Inspirert av "Kakefest"-boken til Tone Oraini har jeg tenkt å starte noen nye tradisjoner dette året. Jeg har valgt ut 3 nye sorter som skal inn i de tradisjonelle syv sortene, men problemet er at jeg ikke helt har bestemt meg hvilke sorter som da må vike. Ti sorter er jo litt i meste laget..
Den sorten jeg skal prøve meg på er Vaniljejuletre-cupcakes. Kort fortalt er det sjokoladecupcakes med vanilje, og med grønn frosting på toppen. Neste sort er Pepperkakecupcakes, og det sier seg vel selv hva dette er? Siste nye sort er Vaniljesnømenn-cakepops. Dette er vel heller ikke helt selvforklarende, så kort sagt er det hvite kakekuler på pinne, dekorert som snømenn.
Ingen av disse sortene gjør seg særlig godt i trange kakebokser, så man skal ikke se vekk fra at det blir syv tradisjonelle sorter i tillegg til de tre nye.

God førjulstid!

Blodskrift

Høsten er på vei, og bokbunken lokker! Den har jo ikke akkurat fått ligge i fred i sommer, men den

vokser jevnt og trutt takket være velvillige forlag som sender meg bøker.
Likevel, den jeg har lest nå fant jeg i en bokhylle på vei hjem fra fest. Eller, jeg var på vei hjem, bokhyllen sto helt i ro..

Blodskrift av Jørgen Jæger er full av spenning og overraskelser, og akkurat når du tror at du har avslørt morderen og brannstifteren så viser det seg at du har tatt helt feil. Det hele starter i den lille bygden Fjellberghavn. Tannlegen blir skutt, legen omkommer i en påsatt brann, og lensmannsgården brenner ned til grunnen. Ole Vik mister både kontoret og hjemmet sitt, og som om ikke det var nok så byen utsettes for en alvorlig bombetrussel. Det er mye å ta tak i, og de har det veldig travelt! Trusselbrev står også sentralt i historien, og det viser seg at brevene går langt tilbake i tid. Gamle og nye forhold kommer i søkelyset, og mange har sine mørke sider som helst skulle forblitt skjult...

Beatrice

"Vakkert" er et sterkt ord som man enten bruker altfor mye eller altfor lite. Bruker man det for mye mister det sin mening, og bruker man det for lite gjør man urett mot det som virkelig er vakkert! Boken "Beatrice" av Noëlle Harrison er for meg intet mindre enn en vakker bok. Det er sårbarhet og styrke på én gang. Hemmeligheter og åpenhet. Familiebånd og fremmede.
I boken blir vi kjent med sterke kvinner fra ulike generasjoner i samme familie. Vi møter 3 kvinner fra ulike generasjoner, som alle er del av samme hemmelighet, nemlig hemmeligheten om Beatrice. Hovedpersonen, Eithne, befinner seg som voksen midt i sin barndoms mørkeste hemmelighet, nemlig forsvinningen til søsteren, Beatrice.

Tre ting jeg likte ved "Beatrice":

1. Kjærligheten som omgir figurene i boken. Forfatteren virker å bry seg om dem hun skriver om.
2. De naturlige sprangene i tid. Selv om handlingen i boken er lagt til ulike tidsperioder er leseren aldri i tvil om når handlingen finner sted uten at det er referert til årstall.
3. De vakre beskrivelsene, og helheten i boken.

Det er sagt og skrevet mye om "Beatrice", men ingenting yter boken rettferdighet. Det er rett og slett en vakker bok, og jeg håper at flere bøker av Nöelle Harrison oversettes til norsk!

Skyggerom

Når man leser Skyggerom får man hele tiden følelsen av at det lurer noe under overflaten. Det er et eller annet der som man ikke får helt tak på. En litt uggen følelse av at man ikke vil like det man kommer til å finne ut. Litt sånn tror jeg Anton Brekke hadde det i denne saken her. Han er både berømt og beryktet som kriminaletterforsker, og gjør ting litt på sin egen måte. Når ungdomsskolelærer Viggo Holm blir funnet drept i sitt eget hjem i Sarpsborg tar Anton Brekke med seg reisevesken som allerde står pakket på kontoret. Det er ingen tid å miste!
Parallelt med denne drapsetterforskningen er vi med øst-europeiske kriminelle som har sin virksomhet i Norden. Man blir rent skremt av å se hvor lite verdi enkeltindivider har for disse menneskene. Alt er en handelsvare, også barn! Anton Brekke og hans kollegaer Ole Kval og Magnus Torp kastes inn i en virvelvind av kaos, både på jobb og privat, og disse tingene henger mer sammen enn man aner!

Tre ting jeg likte ved Skyggerom:

1. Den drivende handlingen. Parallellhistoriene løper hånd i hånd, og man aner at fortiden spiller en større rolle i nåtiden enn det man ser ved første øyekast.
2.  Anton Brekke er mer enn en beryktet kriminaletterforsker. I Skyggerom er han også fraskilt eksmann, omsorgsfull far, bekymret venn og forbilde for unge kollegaer. Dette gir karakteren Anton Brekke en troverdighet som jeg gjerne vil bli bedre kjent med i mange bøker etter denne!
3. Den underliggende følelsen gjennom hele boken at det er et eller annet som ikke stemmer. Den gjør at man bare vil lese videre og videre, samtidig som man er bekymret for hva som faktisk kommer til å dukke opp. Dette er en hårfin balanse som Jan-Erik Fjell mestrer perfekt!

Gleder meg til nye fortellinger om Anton Brekke.

Stemmen

Jørgen Jæger har klart det igjen! Stemmen er spennende fra første til siste side! Lensmann Ole Vik er satt ut av spill etter en alvorlig, bevisst påkjørsel, og Cecile Hopen kidnappes og utsettes for flere drapsforsøk. Virkelige hendelser, personer og steder spiller en viktig rolle i handlingen sammen med bokens egne karakterer.
Samtidig som vi følger Cecilie Hopens private mareritt, blant annet i form av politimann og overgriper Kristoffer Kvamme, kidnapping, og at hennes sjef og venn ligger alvorlig skadet på sykehuset, følger vi også en annen historie. Vi skjønner at dette er personer med skumle hensikter, men vi får ikke vite hvordan disse historiene henger sammen før mot slutten av fortellingen. Her flettes de sammen på en smart og troverdig måte. Jeg tror nok at Barack Obama spiller en større rolle i denne boken enn han er klar over...

I tillegg til å være en spennende actionfortelling fra begynnelse til slutt, er det litt romantikk og kjærlighet mellom alt dette brutale. Det er godt å se at det finnes annet enn action og vold i livet til de politifolkene vi har fulgt i 5 bøker.

Tre ting jeg likte ved Stemmen:

1. Plot-et i boken er så velskrevet at jeg flere ganger holdt pusten mens jeg bladde til neste side.
2. Måten virkelige hendelser spiller en sentral rolle i fortellingen.
3. Drivet i fortellingen fikk meg til å lese til langt på natt selv om jeg skulle tidlig opp! Vi vet jo  liksom at det skal gå bra til slutt. Likevel merker jeg at jeg underveis er redd for at det ikke skal gjøre det, og leser fortere og fortere for å finne ut om det går bra til slutt.

Ser fram til neste bok om lensmann Ole Vik og staben hans i Fjellberghavn.

Ikke så lett som det ser ut som!

Cupcake- og cakepops-boken kom endelig! Jeg har ventet og ventet. Forventningene var skyhøye da bakedagen endelig var her. De mest fristende oppskriftene ble markert av med lilla post-it-lapper, og merkelig nok var alle med sjokolade... De vi ville prøve ut var Mokka-cupcakes, Superdeilige Oreo-cakepops og Smilsjokolade-cupcakes.

Vi skulle møtes noen jenter, drikke bobler og bake. Hvor vanskelig kunne det være? Vi tenkte litt sånn som Pippi: Det har vi ikke prøvd før, så det klarer vi helt sikkert. Så feil kan man ta! Det er faktisk ganske vanskelig å lage cakepops. Eller det vil si; det er vanskelig å lage fine cakepops... Det våre mangler av utseende tar de igjen på smak! De ble veldig gode selv om de ikke liknet på dem i boken!

Vi må nok prøve noen ganger til før vi blir fornøyd med både smak OG utseende! Kan også være at vi skal prøve noen oppskrifter uten sjokolade neste gang...

17.mai, bursdag og julaften på én gang!

Sjekk den ventehyllen! Den siste uken har det kommet en haug med gode titler min vei! Jeg synes selv jeg er veldig heldig! I dag toppet det seg virkelig. På stolen min på øving sto en hel pose med bøker fra Juritzen forlag! 17.mai, bursdag og julaften på én gang!

I hyllen er det noe for enhver smak! Både i form av lesestoff og i Kakefest-boken! Helt ærlig, så trodde jeg ikke at ventehylle nummer 2 var aktuell, men nå ser det ut som om den kan bli en realitet fortere enn jeg aner! Godt jeg har både hylle og skruer i hus dersom behovet for alvor skulle melde seg!

Herlighet, som jeg gleder meg til å starte på bunken!

Naken i hijab

Jeg var forventningsfull, forelsket, forbannet, irritert, sint, trist, glad, lettet, og alt dette i løpet av 299 sider! Naken i hijab kom inn under huden min på en måte jeg ikke trodde var mulig.

Jeg har lest om norske Live som på en ferietur i Egypt forelsker seg i Kareem, og der hun mister hjertet synes venninnen Maren at hun mister hodet! Jeg følger Live som ung, bekymringsløs jente på ferie, til gift kvinne og mor på flukt.

Gunn Marit Nisja beskriver et egyptisk samfunn både fra utsiden, som turist, og fra innsiden, som innfødt. Live sin posisjon er den vanskeligste, hun blir stående midt i mellom. Hun finner seg i mye fra sin mann bare for å overleve, men når hun får en datter er det på tide med endring!

Tre ting jeg likte ved Naken i hijab:

1. Selv om det kan være eksotisk og spennende å bo i et fremmed land, så blir ikke dette farget rosenrødt. De mindre gode sidene ved dette kommer også fram.
2. Svigerfamiliens varme overfor Live når ektemannen ikke stiller opp. Live var fra en fremmed kultur, og de var skuffet over Kareems valg av kone. Likevel hjalp de henne til å tilpasse seg det samfunnet hun nå var en del av.
3. Beskrivelsene av det tosidige Egypt. Plastic, for turister, og det ekte, for dem som bor der. Sånn er det nok i alle land. Om vi bare gir oss tid til å bli kjent med det ekte får vi nok en helt annen forståelse for de kulturene vi besøker, og kanskje ikke alt lenger blir omtalt som "Syden". 

Skyggejakten

I Norge henger krim og påske like tett sammen som ski og kvikklunsj! Men det er faktisk mulig å lese krim selv om det ikke er påske. Det som er så underholdende med krim er at selv om det stort sett er et gjenkjennelig mønster som går igjen, så er hver fortelling ny og spennende.

Skyggejakten er første bok om lensmann Ole Vik. Saken han får i fanget inneholder sjalusi, penger, eiendomstvister, nabokonflikter, utroskap, og ikke minst alvorlig pyskisk sykdom. Den er et godt stykke krimfortelling, og er full av overraskelser.

Skraphandler Ingolf Holgersen opplever at en svartkledd person jakter på ham, og skyter mot ham. Sønnen, politimannen Cato, tilskriver dette faren sykdom, schizofren-paranoid. Ting tar en litt annen vending enn det man skulle tro!

Lensmann Ole Vik kjemper både mot ytre og indre fiender i denne boken, og han løser alt ved hjelp av kløkt, godt politiarbeid og gode medarbeidere.

Tre ting jeg likte ved Skyggejakten:

1. Det er et godt driv i fortellingen, og den går i stadig nye og overraskende vendinger.
2. Det kommer "frampeik" i løpet av fortellingen sånn at når forfatteren avslører stadig nye plot så er leseren på en måte forberedt, uten at det oppleves kjedelig og forutsigbart.
3. Leseren får et innblikk i hvordan det kan være å ha et familiemedlem med alvorlig psykisk sykdom.

Indias datter

Bøker om undertrykte kvinner og kulturkonflikter går det 13 på dusinet av, og Indias datter kunne lett gått i den fellen. Heldigvis gjør den ikke det. Ikke i nærheten!! Jeg liker godt parallellfortellingen i denne boken. Leseren følger to kvinner, Kavita fra India og Somer fra USA, og det som binder sammen fortellingen er Asha. Asha er født i India og adoptert til USA, og som du kanskje skjønner er Kavita og Somer begge hennes mødre.
Det som ryster meg i denne boken er hvor lite jentebarn er verdt i India. De sees på som en utgiftspost og økonomisk belastning for fattige familier. India er selvsagt ikke alene om dette, og det gjelder jo ikke landene som helhet! Kulturen sier at sønner skal hjelpe til på gården og forsørge familien. Døtre skal sitte hjemme og vente på en mer eller mindre passende frier, og foreldrene må betale medgift for at noen skal overta ansvaret for henne.

Når unge Kavita for andre gang får en datter er fortvilelsen stor. Hun er livredd for at mannen hennes, Jasu, skal ta denne datteren også. Redningen for Usha, senere Asha, blir at Kavita viser stort mot og leverer henne på et barnehjem, og hun blir adoptert av Somer og hennes indiske mann, Krishnan.

Gjennom boken følger vi Asha og hennes to mødre. Vi ser hvordan savn nesten ødelegger for kjærlighet, og hvordan jakten på det som kunne ha vært kan ødelegge for det vi har.

Tre ting jeg likte ved Indias datter:

1. Sterke kvinneskikkelser som ikke bare godtar ting, men som er med på å skape sin egen framtid.
2. Kulturkonflikten behandles med seriøsitet og blir ikke en klisjé, og et gjør at det er en troverdig fortelling som formidles.
3. Vi møter også menn som er et offer for den kulturen de er en del av, og vi ser at også de har kvaler med å gjøre det som kreves av dem. Dette er også med på å gjøre fortellingen troverdig.

Kraften av én

Ferdig! Ringen er sluttet, og ondskapen gikk ikke av med seieren. Gjennom 700 og noen sider har jeg blitt kjent med fargeblinde Peekay, og lært å kjenne det samfunnet han vokste opp i. Ikke fargeblind med tanke rødt og grønt, men den viktige formen for fargeblindhet. Han er hvit og vokser opp i et svart Sør-Afrika på 30-, 40- og 50-tallet. Vennene hans er tyskere, jøder, kaffere, svarte.
Han møter samfunnet med et barns undring, og i starten av fortellingen lærer vi det sør-afrikanske samfunnet å kjenne gjennom et barns øyne.

Vi møter en haug med første ganger; første gang han er på skole, første gang han møter noen som ikke vil ham vel, første gang han får godteri og drikker brus, hans første boksekamp. Alt dette blir vi kjent med gjennom et barns sammenlikningsgrunnlag. Det synes jeg er et godt virkemiddel gjennom fortellingen. Ord og sammenlikninger passer med det som er innenfor det man kan vente av en som er på alder med hovedpersonen. Etter hvert som hovedpersonen blir eldre, blir sammenlikninger og ord også det på en måte. Vi ser at det handler om en personer som er eldre og har mer erfaring enn han vi har møtt tidligere.

Fortellingen viser varme personer og vennskap på steder man ikke skulle tro det var mulig. Venner som ofrer alt for hverandre uten tanke for egen vinning eller status. Roller og raser blir visket ut, og blir erstattet av varme og omtanke når man jobber mot et felles mål. Samtidig ser man et klart, men elegant, opprør mot maktfaktorer i samfunnet.

Tre ting jeg likte ved Kraften av én (og her er det vanskelig å begrense seg til bare tre):

1. Ord og sammenlikninger vokser sammen med alderen på hovedpersonen.
2. Det er en klassisk fortelling om det gode mot det onde, men er likevel full av overraskelser.
3. Persongalleriet! Jeg utdyper ikke det noe nærmere, for du skjønner hva jeg mener når du leser boken.

Denne boken kan du ikke gå glipp av!