Hevneren

Jeg følte meg litt sånn som Nemi i tegneserien da jeg leste Jan-Erik Fjell sin tredje bok om Anton Brekke. Det var ikke mye annet som ble gjort, og da jeg var ferdig ville jeg starte på neste bok umiddelbart. Det dumme er jo at den boken ikke er kommet ut enda, og ikke vet jeg når den kommer heller! Jeg prøver å trøste meg med at sånn som Hevneren sluttet, så er det helt nødvendig med enda en bok om Anton Brekke og hans karrière.
Jeg har ikke lest Tysteren og Skyggerom i riktig rekkefølge. Jeg startet med Skyggerom av den enkle grunn at jeg fikk den først. Etter den var lest, nesten på samme måte som jeg nå leste Hevneren, var det full fart til bokhandleren for å skaffe meg Tysteren. Den ble også slukt på kort tid!
Det jeg likte med de to første bøkene var detaljene og drivet, så da jeg skulle starte på Hevneren hadde jeg skyhøye forventninger. Jeg ble ikke skuffet! Selv om Anton Brekke ikke lenger er tilknyttet Kripos, men er degradert til ordensavdelingen i Fredrikstad, er det ikke mindre kompliserte saker han møter. Seriemordere er ikke hverdagskost, i alle fall ikke i Fredrikstad! Med systematisk arbeid, logisk tenking og litt flaks kan Anton og hans makker fra tidligere, Magnus Torp, løse de mest kompliserte saker. Denne gangen får de hjelp fra FBI og Brekkes tidligere kollega fra tiden i Kripos.
Hevneren er den beste boken om Anton Brekke, så langt. Gled dere til fortsettelsen!