Hevneren

Jeg følte meg litt sånn som Nemi i tegneserien da jeg leste Jan-Erik Fjell sin tredje bok om Anton Brekke. Det var ikke mye annet som ble gjort, og da jeg var ferdig ville jeg starte på neste bok umiddelbart. Det dumme er jo at den boken ikke er kommet ut enda, og ikke vet jeg når den kommer heller! Jeg prøver å trøste meg med at sånn som Hevneren sluttet, så er det helt nødvendig med enda en bok om Anton Brekke og hans karrière.
Jeg har ikke lest Tysteren og Skyggerom i riktig rekkefølge. Jeg startet med Skyggerom av den enkle grunn at jeg fikk den først. Etter den var lest, nesten på samme måte som jeg nå leste Hevneren, var det full fart til bokhandleren for å skaffe meg Tysteren. Den ble også slukt på kort tid!
Det jeg likte med de to første bøkene var detaljene og drivet, så da jeg skulle starte på Hevneren hadde jeg skyhøye forventninger. Jeg ble ikke skuffet! Selv om Anton Brekke ikke lenger er tilknyttet Kripos, men er degradert til ordensavdelingen i Fredrikstad, er det ikke mindre kompliserte saker han møter. Seriemordere er ikke hverdagskost, i alle fall ikke i Fredrikstad! Med systematisk arbeid, logisk tenking og litt flaks kan Anton og hans makker fra tidligere, Magnus Torp, løse de mest kompliserte saker. Denne gangen får de hjelp fra FBI og Brekkes tidligere kollega fra tiden i Kripos.
Hevneren er den beste boken om Anton Brekke, så langt. Gled dere til fortsettelsen!

Skyggerom

Når man leser Skyggerom får man hele tiden følelsen av at det lurer noe under overflaten. Det er et eller annet der som man ikke får helt tak på. En litt uggen følelse av at man ikke vil like det man kommer til å finne ut. Litt sånn tror jeg Anton Brekke hadde det i denne saken her. Han er både berømt og beryktet som kriminaletterforsker, og gjør ting litt på sin egen måte. Når ungdomsskolelærer Viggo Holm blir funnet drept i sitt eget hjem i Sarpsborg tar Anton Brekke med seg reisevesken som allerde står pakket på kontoret. Det er ingen tid å miste!
Parallelt med denne drapsetterforskningen er vi med øst-europeiske kriminelle som har sin virksomhet i Norden. Man blir rent skremt av å se hvor lite verdi enkeltindivider har for disse menneskene. Alt er en handelsvare, også barn! Anton Brekke og hans kollegaer Ole Kval og Magnus Torp kastes inn i en virvelvind av kaos, både på jobb og privat, og disse tingene henger mer sammen enn man aner!

Tre ting jeg likte ved Skyggerom:

1. Den drivende handlingen. Parallellhistoriene løper hånd i hånd, og man aner at fortiden spiller en større rolle i nåtiden enn det man ser ved første øyekast.
2.  Anton Brekke er mer enn en beryktet kriminaletterforsker. I Skyggerom er han også fraskilt eksmann, omsorgsfull far, bekymret venn og forbilde for unge kollegaer. Dette gir karakteren Anton Brekke en troverdighet som jeg gjerne vil bli bedre kjent med i mange bøker etter denne!
3. Den underliggende følelsen gjennom hele boken at det er et eller annet som ikke stemmer. Den gjør at man bare vil lese videre og videre, samtidig som man er bekymret for hva som faktisk kommer til å dukke opp. Dette er en hårfin balanse som Jan-Erik Fjell mestrer perfekt!

Gleder meg til nye fortellinger om Anton Brekke.