Rovdyret

Det er ikke så populært å si at man gleder seg til høsten, men hvem gleder seg ikke til nye bøker? "Rovdyret" av Jan-Erik Fjell er en av de bøkene jeg har gledet meg mest til. Dette er den fjerde boken om Anton Brekke, og sannsynligvis den beste hittil! Det er gode personskildringer, spenning, flyt og driv.
I boken tas vi med inn i det lysskye narkotikamiljøet i Oslo og Østfold. Mesterhjernen Oscar Five sitter i fengsel, dømt for drapet på kameraten Henrik Zahl, selv om det ikke er funnet noe lik. Etter mange år blir etter hvert klart at han ikke kan ha begått dette drapet da det nesten ferske liket av Henrik dukker opp i Danmark!

Anton Brekke settes på saken, helt uoffisielt i starten, og møter utfordringer, både i møte med tidligere vitner og etterforskere. Samtidig med dette kommer en leiemorder til Norge, på bestilling fra en død mann! Mens ett drap etterforskes, planlegges et annet. Dette kan jo ikke bli annet enn spennende..

Oppladning til sommeren

For meg er det alltid lesetid, men denne våren har det likevel blitt mindre av det enn jeg liker! Derfor har jeg allerede startet oppladningen til sommeren. En av tingene jeg ser etter når det gjelder sommerbøker, er at de må være i pocketbok. Da kan de stappes i vesken og være med overalt. Det andre jeg ser etter, er at det må være flere av samme forfatter. Dette gjelder mest dersom jeg ikke har lest noe av forfatteren tidligere. Det tredje jeg ser etter, er at jeg har timer med underholdning foran meg!

Alt dette blir oppfylt i bokbunken som nå er påbegynt. Forfatteren Jussi Adler-Olsen hadde jeg ikke lest før, og når bøkene ropte på meg en dag jeg gikk forbi en bokbutikk, så var det vanskelig å stå imot. Jeg gikk glad og fornøyd hjem med Kvinnen i buret, Fasandreperne, Flaskepost fra P og Journal 64. De tre første er allerede lest, eller slukt(!), fra perm til perm, og Journal 64 er påbegynt.
I disse bøkene møter vi Carl Mørck og hans underlige medhjelpere Assad og Rose i Avdeling Q i København. Det er en nyopprettet avdeling for gamle, uløste saker. I virkeligheten er det oppbevaring av en trassig og egenrådig politimann de ikke helt hvor de skal gjøre av, en rekke karrieredrepende saker som ingen lenger vil jobbe med, og et skalkeskjul for å få "lurt" til seg en del ekstra millioner kroner i statlige overføringer.

Det er godt driv i bøkene, og historiene er preget av interessante karakterer og overraskende vendinger. Jeg gleder meg allerede til bunken er komplett med Marco-effekten, og ikke minst til alle bøkene er filmet!

Ridderkorset

Helt siden Stemmen var lest, har jeg ventet i spenning på at Ole Vik skulle komme tilbake i enda en ny bok av Jørgen Jæger, og det har han endelig gjort.  Med Ole Vik sykemeldt, og hoppende rundt på krykker, er det Cecilie Hopen som er mest i fokus i Ridderkorset. Både privat og på jobb. 

Kjæresten hennes, Bernhard Ro, anklages for ranet på sin egen pengetransport og medvirkning til drapet på sin egen medarbeider som ble skutt under ranet. I en liten bygd som Fjellberghavn må da etterforskningen overlates til andre krefter enn det lokale politiet, og det byr på visse utfordringer. 

I tillegg dukker det opp 2 lik, nesten samtidig. En liten gutt og en ung dame. Hvem er de? Er det en sammenheng? Og hvorfor er de ikke meldt savnet til tross for at de har ligget der en stund? 

Alt dette får politiet i Fjellberghavn rett i fanget, og selv om Ole Vik sykemeldt og på krykker, så klarer han ikke å holde seg helt borte. Etterforskningen viser at det er en sammenheng mellom sakene, og de er bare starten på en større, hatefull plan som skal endre Norge for alltid.

Drivet i fortellingen gjorde at jeg leste hele boken nesten uten stopp, og jeg gleder meg allerede til neste bok!

Hevneren

Jeg følte meg litt sånn som Nemi i tegneserien da jeg leste Jan-Erik Fjell sin tredje bok om Anton Brekke. Det var ikke mye annet som ble gjort, og da jeg var ferdig ville jeg starte på neste bok umiddelbart. Det dumme er jo at den boken ikke er kommet ut enda, og ikke vet jeg når den kommer heller! Jeg prøver å trøste meg med at sånn som Hevneren sluttet, så er det helt nødvendig med enda en bok om Anton Brekke og hans karrière.
Jeg har ikke lest Tysteren og Skyggerom i riktig rekkefølge. Jeg startet med Skyggerom av den enkle grunn at jeg fikk den først. Etter den var lest, nesten på samme måte som jeg nå leste Hevneren, var det full fart til bokhandleren for å skaffe meg Tysteren. Den ble også slukt på kort tid!
Det jeg likte med de to første bøkene var detaljene og drivet, så da jeg skulle starte på Hevneren hadde jeg skyhøye forventninger. Jeg ble ikke skuffet! Selv om Anton Brekke ikke lenger er tilknyttet Kripos, men er degradert til ordensavdelingen i Fredrikstad, er det ikke mindre kompliserte saker han møter. Seriemordere er ikke hverdagskost, i alle fall ikke i Fredrikstad! Med systematisk arbeid, logisk tenking og litt flaks kan Anton og hans makker fra tidligere, Magnus Torp, løse de mest kompliserte saker. Denne gangen får de hjelp fra FBI og Brekkes tidligere kollega fra tiden i Kripos.
Hevneren er den beste boken om Anton Brekke, så langt. Gled dere til fortsettelsen!

Englestrøk II

En ting er helt sikkert, og det er at Sven Hope har et talent for trøbbel! Er det noe han kan vikle seg inn i, så gjør han det. Garantert! I Englestrøk roter han seg langt inn i den russiske mafiaen med menneskesmugling, dokumentforfalskning og hvitvasking av penger og det som verre er, og alt på grunn av en dame. Heldigvis har han også et talent for å komme ned på bena igjen. Med god hjelp fra politimannen Svein Sæter. I Englestrøk skjer det stor omveltninger i livet til Sven, og det er ikke alt han takler like bra. Ting skjer i stort tempo, og han vikler seg stadig inn i nye situasjoner som det er vanskelig å komme seg ut av.
Jeg likte den første boken om Sven Hope godt, men Englestrøk overgår Agenten. Den er bedre skrevet, og jeg synes at personene er mer troverdige. Kan godt være fordi jeg kjenner dem bedre nå når jeg har fulgt dem i to bøker. Uansett, så gleder jeg meg til å finne ut hva Sven Hope roter seg opp i av trøbbel i neste bok, for det kan jo ikke slutte nå!!

Blodskrift

Høsten er på vei, og bokbunken lokker! Den har jo ikke akkurat fått ligge i fred i sommer, men den

vokser jevnt og trutt takket være velvillige forlag som sender meg bøker.
Likevel, den jeg har lest nå fant jeg i en bokhylle på vei hjem fra fest. Eller, jeg var på vei hjem, bokhyllen sto helt i ro..

Blodskrift av Jørgen Jæger er full av spenning og overraskelser, og akkurat når du tror at du har avslørt morderen og brannstifteren så viser det seg at du har tatt helt feil. Det hele starter i den lille bygden Fjellberghavn. Tannlegen blir skutt, legen omkommer i en påsatt brann, og lensmannsgården brenner ned til grunnen. Ole Vik mister både kontoret og hjemmet sitt, og som om ikke det var nok så byen utsettes for en alvorlig bombetrussel. Det er mye å ta tak i, og de har det veldig travelt! Trusselbrev står også sentralt i historien, og det viser seg at brevene går langt tilbake i tid. Gamle og nye forhold kommer i søkelyset, og mange har sine mørke sider som helst skulle forblitt skjult...

Menneskefluene

Det er merkelig hvordan krimhelter i ulike bøker ofte likner enten på forfatteren eller på skuespilleren som har spilt i filmer. Når jeg leser om Varg Veum ser jeg for meg skuespiller Trond Espen Seim. Når jeg leser om William Wisting ser jeg for meg forfatteren Jørn Lier Horst. Det kan jo selvfølgelig være at dette bare gjelder for meg, men det samme skjedde når jeg startet på Menneskefluene. I starten så jeg for meg førstebetjent Kolbjørn Kristiansen som en mer eller mindre kloning av forfatteren Hans Olav Lahlum. Først senere i boken oppdaget jeg at hovedpersonene her var høy og lys, og ikke nødvendigvis like energisk som forfatter Lahlum. Jeg ble litt forvirret et lite øyeblikk, men det gikk fort over. Jeg hadde rett og slett ikke tid til å tenke på det. Det var så mange mysterier i boken at jeg var for opptatt av å prøve å løse dem.
Menneskefluenes handling finner sted på slutten av 60-tallet, med forgreininger til perioden før og under 2.verdenskrig. I Krebs gate 25 høres skudd, og den anerkjente motstandsmannen, Harald Olesen, blir funnet skutt og drept i sin egen leilighet. Naboene som hører skuddet befinner seg mellom åstedet og utgangsdøren, og alle vinduene i leiligheten er lukket fra innsiden. Det er et typisk lukket rom-mysterium, men ikke noe mindre spennende av den grunn. Listen over mistenkte er lang, og mange av naboene har sine skjelett i skapet. Det er mye som ikke er som det ser ut til ved første øyekast.
Den unge politietterforskeren, Kolbjørn Kristiansen, blir satt til å lede etterforskningen, og skaffer seg utradisjonell hjelp i overklassefrøkenen, Patricia Louise Isabelle Elizabeth Borchmann. Han liker særdeles dårlig at hun hele tiden ligger minst ett skritt foran både ham og resten av politiet, der hun sitter i biblioteket sitt, lenket til rullestolen, i det han kaller Det hvite hus. Når de graver dypere i naboenes historier finner de ut at det mange som kan ha avfyrt skuddene som tok livet av Harald Olesen.
 

Av jord er du kommet

Siden Chris Tvedt har forlatt hovedpersonen sin, advokat Mikael Brenne, så var jeg veldig spent på persongalleriet i Av jord er du kommet. Jeg må si at KRIPOS-etterforsker Edvard Matre ikke var noen dårlig erstatter. Selv om Matre og resten av KRIPOS har hovedsete i Oslo, er det meste av handlingen i denne boken også lagt til Bergen. Ett drap blir raskt til flere, og politiet er redd for at de har en seriemorder løs i Bergens gater. Alle de drepte er kvinner, tilsynelatende uten noen fellesnevner. Etter oppnøsting av mange tråder, og lusking i mange kroker dukker det opp både fellesnevner, og flere mulige gjerningsmenn. Boken følger god Chris Tvedt-tradisjon, men er ikke forutsigbar av den grunn.
I tillegg til saken med seriemorderen i Bergen følger vi Edvard Matres private oppnøsting. Han finner ut at han er adoptert, og han bruker sine evner som etterforsker for å komme til bunns i saken. Lite vet han at saken med seriemorderen og hans egen historie også har en fellesnevner...

Etter at siste side var lest satt jeg igjen med følelsen av at Her kommer det en bok til, og Dette vil jeg gjerne se på film. Håper flere hadde det på samme måte, og at Varg Veum kan få litt konkurranse på film-fronten. Boken kan absolutt anbefales, men ikke begynn på den dersom du ikke har tid til å lese den ferdig. Den er vanskelig å legge fra seg når du først har begynt!

Roser, kyss og døden

Nå har det vært lenge stille fra denne kanten. Ikke fordi jeg ikke har lest, men mer fordi jeg har lest så mye forskjellig. En av forfatterne jeg har lest denne våren, eller mer vinteren om man tar mer hensyn til været enn kalenderen, er Maria Lang. Eller det vil si at Maria Lang egentlig er Dagmar Lange, en svensk forfatter og lektor som var svært produktiv med tanke på bøker.
At damer kan skrive god krim er ikke noen nyhet. Heller ikke at svensker kan det. Da kommer det ikke som noen overraskelse at mitt nye bekjentskap med tanke på bøker, også mestrer denne sjangeren. Men noen nyhet er det vel neppe. Boken Roser, kyss og døden er skrevet på 50-tallet. Bortsett fra at handlingen foregår på den svenske landsbygden så kunne boken like gjerne vært skrevet av Agatha Christie. Nærmest i Christies ånd er Roser, kyss og døden et lukket rom-mysterium. Kriminalkommissar Wijk og amatør, systematiker og nysgjerrigper Puck løser mysterier. Selv med få mulige gjerningsmenn er det ikke lett å komme til bunns i sakene, men de Wijk og Puck utfyller hverandre.
Selv om det er drap det dreier seg om i denne boken, er det likevel en god tone. Det skinner gjennom at den er skrevet i en tid hvor høflighet og takt og tone sto mye sterkere enn det gjør i dag.
Alt i alt er dette noe så sjelden som en koselig krimbok, og jeg leser gjerne mer av Maria Lang.

Agenten

Ikke at vi er lei av Varg Veum, men Bergen har helt klart plass til flere krimhelter! Sven Hope er en av dem, og han gjør det bra. Eller, han er vel egentlig ikke privatdetektiv, sånn som den godeste Veum, men når ting skjer i livet hans, og politiet ikke akkurat er på hans side, så må han etterforske. Det gjør han med stor suksess, selv om problemene står i kø!
For oss som liker krim, Bergen og fotball, så er Agenten rene Kinderegget, men også andre vil like denne boken. Det er en god historie, og det kommer nye overraskelser rundt hver sving. Vi blir kjent med mange interessante karakterer, og ser hvordan deres historier flettes sammen på mange finurlige måter.
Problemene for den fotballinteresserte Sven Hope starter når han gode venn, Jarle, vil ha ham med på en aldri så liten del av fotballhistorien! En talentfull Brannspiller skal i all hemmelighet signere for Tottenham, og Jarle vil dele dette øyeblikket med kameraten sin. Da den unge spilleren senere blir funnet død i sin egen leilighet, tilsynelatende på grunn av overdose etter et langvarig rusmisbruk, pekes Sven Hope ut som den som sist så unggutten i live. Når enda ung Brannspiller blir funnet død, og det viser seg at Hope er den siste som så også denne gutten i live, kjenner han at nettet snører seg sammen. Samtidig som han prøver å unngå politiets søkelys, lurer han på hvordan dette henger sammen. Det er et navn fra fortiden hans som stadig dukker opp i saken; Kevin Aasebø. Hva har Kevin med dødsfallene å gjøre? Det er ingen tvil for Hope at han har noe med dem å gjøre, han må bare finne ut hva han har med dem å gjøre, og samtidig renvaske seg selv.

Skyggejakten

I Norge henger krim og påske like tett sammen som ski og kvikklunsj! Men det er faktisk mulig å lese krim selv om det ikke er påske. Det som er så underholdende med krim er at selv om det stort sett er et gjenkjennelig mønster som går igjen, så er hver fortelling ny og spennende.

Skyggejakten er første bok om lensmann Ole Vik. Saken han får i fanget inneholder sjalusi, penger, eiendomstvister, nabokonflikter, utroskap, og ikke minst alvorlig pyskisk sykdom. Den er et godt stykke krimfortelling, og er full av overraskelser.

Skraphandler Ingolf Holgersen opplever at en svartkledd person jakter på ham, og skyter mot ham. Sønnen, politimannen Cato, tilskriver dette faren sykdom, schizofren-paranoid. Ting tar en litt annen vending enn det man skulle tro!

Lensmann Ole Vik kjemper både mot ytre og indre fiender i denne boken, og han løser alt ved hjelp av kløkt, godt politiarbeid og gode medarbeidere.

Tre ting jeg likte ved Skyggejakten:

1. Det er et godt driv i fortellingen, og den går i stadig nye og overraskende vendinger.
2. Det kommer "frampeik" i løpet av fortellingen sånn at når forfatteren avslører stadig nye plot så er leseren på en måte forberedt, uten at det oppleves kjedelig og forutsigbart.
3. Leseren får et innblikk i hvordan det kan være å ha et familiemedlem med alvorlig psykisk sykdom.