Jeg var forventningsfull, forelsket, forbannet, irritert, sint, trist, glad, lettet, og alt dette i løpet av 299 sider! Naken i hijab kom inn under huden min på en måte jeg ikke trodde var mulig. Jeg har lest om norske Live som på en ferietur i Egypt forelsker seg i Kareem, og der hun mister hjertet synes venninnen Maren at hun mister hodet! Jeg følger Live som ung, bekymringsløs jente på ferie, til gift kvinne og mor på flukt.
Gunn Marit Nisja beskriver et egyptisk samfunn både fra utsiden, som turist, og fra innsiden, som innfødt. Live sin posisjon er den vanskeligste, hun blir stående midt i mellom. Hun finner seg i mye fra sin mann bare for å overleve, men når hun får en datter er det på tide med endring!
Tre ting jeg likte ved Naken i hijab:
- Selv om det kan være eksotisk og spennende å bo i et fremmed land, så blir ikke dette farget rosenrødt. De mindre gode sidene ved dette kommer også fram.
- Svigerfamiliens varme overfor Live når ektemannen ikke stiller opp. Live var fra en fremmed kultur, og de var skuffet over Kareems valg av kone. Likevel hjalp de henne til å tilpasse seg det samfunnet hun nå var en del av.
- Beskrivelsene av det tosidige Egypt. Plastic, for turister, og det ekte, for dem som bor der. Sånn er det nok i alle land. Om vi bare gir oss tid til å bli kjent med det ekte får vi nok en helt annen forståelse for de kulturene vi besøker, og kanskje ikke alt lenger blir omtalt som "Syden".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar