Av jord er du kommet

Siden Chris Tvedt har forlatt hovedpersonen sin, advokat Mikael Brenne, så var jeg veldig spent på persongalleriet i Av jord er du kommet. Jeg må si at KRIPOS-etterforsker Edvard Matre ikke var noen dårlig erstatter. Selv om Matre og resten av KRIPOS har hovedsete i Oslo, er det meste av handlingen i denne boken også lagt til Bergen. Ett drap blir raskt til flere, og politiet er redd for at de har en seriemorder løs i Bergens gater. Alle de drepte er kvinner, tilsynelatende uten noen fellesnevner. Etter oppnøsting av mange tråder, og lusking i mange kroker dukker det opp både fellesnevner, og flere mulige gjerningsmenn. Boken følger god Chris Tvedt-tradisjon, men er ikke forutsigbar av den grunn.
I tillegg til saken med seriemorderen i Bergen følger vi Edvard Matres private oppnøsting. Han finner ut at han er adoptert, og han bruker sine evner som etterforsker for å komme til bunns i saken. Lite vet han at saken med seriemorderen og hans egen historie også har en fellesnevner...

Etter at siste side var lest satt jeg igjen med følelsen av at Her kommer det en bok til, og Dette vil jeg gjerne se på film. Håper flere hadde det på samme måte, og at Varg Veum kan få litt konkurranse på film-fronten. Boken kan absolutt anbefales, men ikke begynn på den dersom du ikke har tid til å lese den ferdig. Den er vanskelig å legge fra seg når du først har begynt!

Roser, kyss og døden

Nå har det vært lenge stille fra denne kanten. Ikke fordi jeg ikke har lest, men mer fordi jeg har lest så mye forskjellig. En av forfatterne jeg har lest denne våren, eller mer vinteren om man tar mer hensyn til været enn kalenderen, er Maria Lang. Eller det vil si at Maria Lang egentlig er Dagmar Lange, en svensk forfatter og lektor som var svært produktiv med tanke på bøker.
At damer kan skrive god krim er ikke noen nyhet. Heller ikke at svensker kan det. Da kommer det ikke som noen overraskelse at mitt nye bekjentskap med tanke på bøker, også mestrer denne sjangeren. Men noen nyhet er det vel neppe. Boken Roser, kyss og døden er skrevet på 50-tallet. Bortsett fra at handlingen foregår på den svenske landsbygden så kunne boken like gjerne vært skrevet av Agatha Christie. Nærmest i Christies ånd er Roser, kyss og døden et lukket rom-mysterium. Kriminalkommissar Wijk og amatør, systematiker og nysgjerrigper Puck løser mysterier. Selv med få mulige gjerningsmenn er det ikke lett å komme til bunns i sakene, men de Wijk og Puck utfyller hverandre.
Selv om det er drap det dreier seg om i denne boken, er det likevel en god tone. Det skinner gjennom at den er skrevet i en tid hvor høflighet og takt og tone sto mye sterkere enn det gjør i dag.
Alt i alt er dette noe så sjelden som en koselig krimbok, og jeg leser gjerne mer av Maria Lang.