Tid for påfyll

Det er lite i denne verden som irriterer meg i den grad som slitne menn i spandex-bukser som sykler i bilveien! Enda større blir irritasjonen når de bruker bilveien der det er brede gang- og sykkelstier ved siden av! I dag gjorde det meg ingenting! På setet ved siden av meg i bilen lå en bokpakke med flere bøker i. Selv om jeg ville raskest mulig hjem, så klarte jeg ikke bli utålmodig og gretten.
Da jeg endelig var hjemme måtte jeg pakke opp umiddelbart, og bildet viser hva jeg fant! Jeg fikk plutselig et nytt dilemma! Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Det er jo selvsagt et luksusproblem! Loddtrekning eller alfabetisk rekkefølge er nå spørsmålet. Uansett, jeg gleder meg til å ta fått på bunken. Avlys resten av uken. Nå skal det leses!

Den som venter på noe godt...

Dette ser ut til å bli en spennende bokhøst. Akkurat nå klør jeg etter å slå kloen i Kakefest -boken og Jakthundene. Ventehyllen er snart tom, og ny forsyning behøves. Jeg vet at det akkurat nå er en pakke fra Silke forlag på vei i posten, og det gøyeste er at jeg ikke aner hvilke titler som kommer dalende ned i postkassen min en av de nærmeste dagene. Det eneste jeg vet er at forlaget har mange interessante titler på programmet i høst, blant annet Rosa elefanter og Sensommerdager. Kanskje det er en av disse jeg finner i postkassen min... Uansett, jeg gleder meg til påfyll i ventehyllen!

God bokhøst!

Jakthundene

Mens jeg venter på boken leser jeg de første 5 kapitlene som er lagt ut på forfatterens egen facebookside, og det eneste jeg blir skuffet over er at jeg ikke får lese hele boken!
Jakthundene er 8. bok om William Wisting, og kommer ut 23.august. I denne boken er rollene byttet om. Det er nå Wisting som settes under etterforskning. Han mistenkes for å ha fabrikert bevis i en stor krimsak, og suspenderes fra jobben sin inntil videre.
Kan bare si at jeg gleder meg til 23.august, og resten av boken!

Naken i hijab

Jeg var forventningsfull, forelsket, forbannet, irritert, sint, trist, glad, lettet, og alt dette i løpet av 299 sider! Naken i hijab kom inn under huden min på en måte jeg ikke trodde var mulig.

Jeg har lest om norske Live som på en ferietur i Egypt forelsker seg i Kareem, og der hun mister hjertet synes venninnen Maren at hun mister hodet! Jeg følger Live som ung, bekymringsløs jente på ferie, til gift kvinne og mor på flukt.

Gunn Marit Nisja beskriver et egyptisk samfunn både fra utsiden, som turist, og fra innsiden, som innfødt. Live sin posisjon er den vanskeligste, hun blir stående midt i mellom. Hun finner seg i mye fra sin mann bare for å overleve, men når hun får en datter er det på tide med endring!

Tre ting jeg likte ved Naken i hijab:

1. Selv om det kan være eksotisk og spennende å bo i et fremmed land, så blir ikke dette farget rosenrødt. De mindre gode sidene ved dette kommer også fram.
2. Svigerfamiliens varme overfor Live når ektemannen ikke stiller opp. Live var fra en fremmed kultur, og de var skuffet over Kareems valg av kone. Likevel hjalp de henne til å tilpasse seg det samfunnet hun nå var en del av.
3. Beskrivelsene av det tosidige Egypt. Plastic, for turister, og det ekte, for dem som bor der. Sånn er det nok i alle land. Om vi bare gir oss tid til å bli kjent med det ekte får vi nok en helt annen forståelse for de kulturene vi besøker, og kanskje ikke alt lenger blir omtalt som "Syden". 

Skyggejakten

I Norge henger krim og påske like tett sammen som ski og kvikklunsj! Men det er faktisk mulig å lese krim selv om det ikke er påske. Det som er så underholdende med krim er at selv om det stort sett er et gjenkjennelig mønster som går igjen, så er hver fortelling ny og spennende.

Skyggejakten er første bok om lensmann Ole Vik. Saken han får i fanget inneholder sjalusi, penger, eiendomstvister, nabokonflikter, utroskap, og ikke minst alvorlig pyskisk sykdom. Den er et godt stykke krimfortelling, og er full av overraskelser.

Skraphandler Ingolf Holgersen opplever at en svartkledd person jakter på ham, og skyter mot ham. Sønnen, politimannen Cato, tilskriver dette faren sykdom, schizofren-paranoid. Ting tar en litt annen vending enn det man skulle tro!

Lensmann Ole Vik kjemper både mot ytre og indre fiender i denne boken, og han løser alt ved hjelp av kløkt, godt politiarbeid og gode medarbeidere.

Tre ting jeg likte ved Skyggejakten:

1. Det er et godt driv i fortellingen, og den går i stadig nye og overraskende vendinger.
2. Det kommer "frampeik" i løpet av fortellingen sånn at når forfatteren avslører stadig nye plot så er leseren på en måte forberedt, uten at det oppleves kjedelig og forutsigbart.
3. Leseren får et innblikk i hvordan det kan være å ha et familiemedlem med alvorlig psykisk sykdom.

Indias datter

Bøker om undertrykte kvinner og kulturkonflikter går det 13 på dusinet av, og Indias datter kunne lett gått i den fellen. Heldigvis gjør den ikke det. Ikke i nærheten!! Jeg liker godt parallellfortellingen i denne boken. Leseren følger to kvinner, Kavita fra India og Somer fra USA, og det som binder sammen fortellingen er Asha. Asha er født i India og adoptert til USA, og som du kanskje skjønner er Kavita og Somer begge hennes mødre.
Det som ryster meg i denne boken er hvor lite jentebarn er verdt i India. De sees på som en utgiftspost og økonomisk belastning for fattige familier. India er selvsagt ikke alene om dette, og det gjelder jo ikke landene som helhet! Kulturen sier at sønner skal hjelpe til på gården og forsørge familien. Døtre skal sitte hjemme og vente på en mer eller mindre passende frier, og foreldrene må betale medgift for at noen skal overta ansvaret for henne.

Når unge Kavita for andre gang får en datter er fortvilelsen stor. Hun er livredd for at mannen hennes, Jasu, skal ta denne datteren også. Redningen for Usha, senere Asha, blir at Kavita viser stort mot og leverer henne på et barnehjem, og hun blir adoptert av Somer og hennes indiske mann, Krishnan.

Gjennom boken følger vi Asha og hennes to mødre. Vi ser hvordan savn nesten ødelegger for kjærlighet, og hvordan jakten på det som kunne ha vært kan ødelegge for det vi har.

Tre ting jeg likte ved Indias datter:

1. Sterke kvinneskikkelser som ikke bare godtar ting, men som er med på å skape sin egen framtid.
2. Kulturkonflikten behandles med seriøsitet og blir ikke en klisjé, og et gjør at det er en troverdig fortelling som formidles.
3. Vi møter også menn som er et offer for den kulturen de er en del av, og vi ser at også de har kvaler med å gjøre det som kreves av dem. Dette er også med på å gjøre fortellingen troverdig.

Kraften av én

Ferdig! Ringen er sluttet, og ondskapen gikk ikke av med seieren. Gjennom 700 og noen sider har jeg blitt kjent med fargeblinde Peekay, og lært å kjenne det samfunnet han vokste opp i. Ikke fargeblind med tanke rødt og grønt, men den viktige formen for fargeblindhet. Han er hvit og vokser opp i et svart Sør-Afrika på 30-, 40- og 50-tallet. Vennene hans er tyskere, jøder, kaffere, svarte.
Han møter samfunnet med et barns undring, og i starten av fortellingen lærer vi det sør-afrikanske samfunnet å kjenne gjennom et barns øyne.

Vi møter en haug med første ganger; første gang han er på skole, første gang han møter noen som ikke vil ham vel, første gang han får godteri og drikker brus, hans første boksekamp. Alt dette blir vi kjent med gjennom et barns sammenlikningsgrunnlag. Det synes jeg er et godt virkemiddel gjennom fortellingen. Ord og sammenlikninger passer med det som er innenfor det man kan vente av en som er på alder med hovedpersonen. Etter hvert som hovedpersonen blir eldre, blir sammenlikninger og ord også det på en måte. Vi ser at det handler om en personer som er eldre og har mer erfaring enn han vi har møtt tidligere.

Fortellingen viser varme personer og vennskap på steder man ikke skulle tro det var mulig. Venner som ofrer alt for hverandre uten tanke for egen vinning eller status. Roller og raser blir visket ut, og blir erstattet av varme og omtanke når man jobber mot et felles mål. Samtidig ser man et klart, men elegant, opprør mot maktfaktorer i samfunnet.

Tre ting jeg likte ved Kraften av én (og her er det vanskelig å begrense seg til bare tre):

1. Ord og sammenlikninger vokser sammen med alderen på hovedpersonen.
2. Det er en klassisk fortelling om det gode mot det onde, men er likevel full av overraskelser.
3. Persongalleriet! Jeg utdyper ikke det noe nærmere, for du skjønner hva jeg mener når du leser boken.

Denne boken kan du ikke gå glipp av!