Kaffe med musikk

Kjøp aldri skrapelodd! Går du likevel i lodd-fellen, så må du i alle fall sørge for at du ikke vinner noe annet enn en flaske vin eller en fruktkurv. Vinner du noe mer kan du risikere å måtte dra på tur med venninnene dine! Til utlandet, til og med! Det er nettopp det som skjer her, og det er ikke bare-bare for syklubb-venninne fra Brantevik. De skal med buss til Tyskland for å gå på julemarked. Og ikke minst, mennene deres skal stelle hjemme på egenhånd. Sannsynligvis for første gang. De lite bereiste damene treffer både innbruddstyver, engler og kvinnebedårere. De blir også presentert for kaffe med musikk, som er mye bedre enn vanlig kaffe...
Karin Brunk Holmquist har igjen fått meg til å humre høyt for meg selv! Lun og varm bok, om vennskap, fordommer og opplevelser litt utenom det vanlige.

Høst er lesetid

Hvorfor lese bare 1 bok når man kan lese mange? Samtidig!

Det er litt sånn det er nå for tiden. Det er så mange bøker, og så altfor liten tid. Nå for tiden går det mest i krim, men jeg har også tid til boken "Før flommen tar oss". Høstferien varer en uke, og er minst en uke for kort for å rekke alle bøkene som ligger og venter! Jeg får bare skynde meg langsomt, og lese når muligheten byr seg. Ventehyllen fylles stadig, og mange spennende titler og forfattere venter.

God lesehøst!

Sjiraffen

Det er skrevet bøker om detektiver, politimenn, politikvinner, advokater, leger og politikere. Nå er det også skrevet en om lærere. Til og med lærere fra Bergen! Det var jammen på tide! Og her er det mange lærere som vil kjenne seg igjen. Selv om handlingen er lagt til den fiktive skolen Haugen skole, så kunne planleggingsdagen som beskrives i starten av boken vært på hvilken som helst skole i midten av august. Rektor som prøver å fortelle om nye direktiver og rutiner, og lærerne som fortsatt er i feriemodus. Som sagt, det kunne vært på hvilket som helst lærerrom de første arbeidsdagene i august.

Men en hel bok om lærere kan fort bli for de spesielt interesserte. Denne boken handler heldigvis om mye mer enn lærere, for så spennende er vi jo tross alt ikke. Den handler også om sjiraffer, både bokstavelig og metaforisk. Og bare for å gjøre det helt klart: Den er interessant for alle, lærere og alle andre. Gjennom ulike medlemmer av personalet på Haugen skole blir vi med til det muslimske miljøet i Bergen. Vi treffer somaliske jenter som er redde, men likevel beskytter klanen sin.  Vi treffer også en sjiraff! Det reddeste dyret av alle, til tross for at det kan sparke  hvem som helst ned, selv løver. Og menneskene i boken likner litt på sjiraffer. De går med hodet i skyene for å slippe å se det de er redde for, men det er jo ikke en god strategi i lengden. Styrkene deres kommer heldigvis til overflaten, og da trenger de ikke være redde mer...

Blodskrift

Høsten er på vei, og bokbunken lokker! Den har jo ikke akkurat fått ligge i fred i sommer, men den

vokser jevnt og trutt takket være velvillige forlag som sender meg bøker.
Likevel, den jeg har lest nå fant jeg i en bokhylle på vei hjem fra fest. Eller, jeg var på vei hjem, bokhyllen sto helt i ro..

Blodskrift av Jørgen Jæger er full av spenning og overraskelser, og akkurat når du tror at du har avslørt morderen og brannstifteren så viser det seg at du har tatt helt feil. Det hele starter i den lille bygden Fjellberghavn. Tannlegen blir skutt, legen omkommer i en påsatt brann, og lensmannsgården brenner ned til grunnen. Ole Vik mister både kontoret og hjemmet sitt, og som om ikke det var nok så byen utsettes for en alvorlig bombetrussel. Det er mye å ta tak i, og de har det veldig travelt! Trusselbrev står også sentralt i historien, og det viser seg at brevene går langt tilbake i tid. Gamle og nye forhold kommer i søkelyset, og mange har sine mørke sider som helst skulle forblitt skjult...

Menneskefluene

Det er merkelig hvordan krimhelter i ulike bøker ofte likner enten på forfatteren eller på skuespilleren som har spilt i filmer. Når jeg leser om Varg Veum ser jeg for meg skuespiller Trond Espen Seim. Når jeg leser om William Wisting ser jeg for meg forfatteren Jørn Lier Horst. Det kan jo selvfølgelig være at dette bare gjelder for meg, men det samme skjedde når jeg startet på Menneskefluene. I starten så jeg for meg førstebetjent Kolbjørn Kristiansen som en mer eller mindre kloning av forfatteren Hans Olav Lahlum. Først senere i boken oppdaget jeg at hovedpersonene her var høy og lys, og ikke nødvendigvis like energisk som forfatter Lahlum. Jeg ble litt forvirret et lite øyeblikk, men det gikk fort over. Jeg hadde rett og slett ikke tid til å tenke på det. Det var så mange mysterier i boken at jeg var for opptatt av å prøve å løse dem.
Menneskefluenes handling finner sted på slutten av 60-tallet, med forgreininger til perioden før og under 2.verdenskrig. I Krebs gate 25 høres skudd, og den anerkjente motstandsmannen, Harald Olesen, blir funnet skutt og drept i sin egen leilighet. Naboene som hører skuddet befinner seg mellom åstedet og utgangsdøren, og alle vinduene i leiligheten er lukket fra innsiden. Det er et typisk lukket rom-mysterium, men ikke noe mindre spennende av den grunn. Listen over mistenkte er lang, og mange av naboene har sine skjelett i skapet. Det er mye som ikke er som det ser ut til ved første øyekast.
Den unge politietterforskeren, Kolbjørn Kristiansen, blir satt til å lede etterforskningen, og skaffer seg utradisjonell hjelp i overklassefrøkenen, Patricia Louise Isabelle Elizabeth Borchmann. Han liker særdeles dårlig at hun hele tiden ligger minst ett skritt foran både ham og resten av politiet, der hun sitter i biblioteket sitt, lenket til rullestolen, i det han kaller Det hvite hus. Når de graver dypere i naboenes historier finner de ut at det mange som kan ha avfyrt skuddene som tok livet av Harald Olesen.
 

Sensommerdager

Henry er ensom og venneløs, og bor med hele sin familie, nemlig mamma Adele og hamsteren Joe. Han har en far, en stemor, en stebror og en halvsøster, men de teller ikke. En dag treffer de Frank på supermarkedet, og plutselig bor han der også. Selv om både han og mamma vet at Frank er en farlig forbryter som har rømt fra fengselet, så stoler de på ham. Henry mener de kan se at han har noe godt i øynene.
Mens politiet jakter på rømlingen Frank, planlegger den nye familien en ny tilværelse et annet sted, langt borte fra New Hampshire. Moren blomstrer med Frank i huset, og Henry får en venn, Eleanor.

Joyce Maynards bok Sensommerdager passer både om sommeren og de andre årstidene. Det er en historie om ensomhet, kjærlighet, sjalusi, sorg og svik. Den filmatiseres nå med Kate Winslet, Josh Brolin og Toby Maguire i rollene. Filmen deltar på Toronto International Filmfestival i Canada i september 2013, og har premiere vinteren 2014.

Et helt halvt år

Boken Et helt halvt år kommer ut i september 2013, og er skrevet av den britiske forfatteren JoJo Moyes. Boken, som originalt heter Me before you, har fått strålende omtaler, blant annet i New York Times. Hun har skrevet mange bøker, men dette er den første som er oversatt til norsk.

Louisa Clark trives i jobben sin på kaféen The Buttered Bun, men finanskrisen i Storbritannia gjør at den må stenge og hun står uten jobb. Samtidig er farens jobb på møbelfabrikken høyst usikker, og familien er helt avhengig av hennes inntekt. Etter å ha innsett at hun ikke er kvalifisert for særlig mange jobber, går hun på et jobbintervju som skal forandre hele livet hennes.
Hun blir, til sin store overraskelse, ansatt som personlig assistent for tidligere finansmann og eventyrer Will Traynor, og det er slett ingen enkel jobb. Will hater tilværelsen sin etter ulykken som plasserte han i rullestol for resten av livet, og familien har egentlig ansatt Louisa for å se til at han ikke gjør noe drastisk. Igjen. Han har lovet dem et halvt år til...

Dette er en rørende historie om tilfeldigheter, vennskap og skjebnen, og hvor selv kjærlighet ikke er nok...