Hevneren

Jeg følte meg litt sånn som Nemi i tegneserien da jeg leste Jan-Erik Fjell sin tredje bok om Anton Brekke. Det var ikke mye annet som ble gjort, og da jeg var ferdig ville jeg starte på neste bok umiddelbart. Det dumme er jo at den boken ikke er kommet ut enda, og ikke vet jeg når den kommer heller! Jeg prøver å trøste meg med at sånn som Hevneren sluttet, så er det helt nødvendig med enda en bok om Anton Brekke og hans karrière.
Jeg har ikke lest Tysteren og Skyggerom i riktig rekkefølge. Jeg startet med Skyggerom av den enkle grunn at jeg fikk den først. Etter den var lest, nesten på samme måte som jeg nå leste Hevneren, var det full fart til bokhandleren for å skaffe meg Tysteren. Den ble også slukt på kort tid!
Det jeg likte med de to første bøkene var detaljene og drivet, så da jeg skulle starte på Hevneren hadde jeg skyhøye forventninger. Jeg ble ikke skuffet! Selv om Anton Brekke ikke lenger er tilknyttet Kripos, men er degradert til ordensavdelingen i Fredrikstad, er det ikke mindre kompliserte saker han møter. Seriemordere er ikke hverdagskost, i alle fall ikke i Fredrikstad! Med systematisk arbeid, logisk tenking og litt flaks kan Anton og hans makker fra tidligere, Magnus Torp, løse de mest kompliserte saker. Denne gangen får de hjelp fra FBI og Brekkes tidligere kollega fra tiden i Kripos.
Hevneren er den beste boken om Anton Brekke, så langt. Gled dere til fortsettelsen!

Tid for syv sorter...

Tror neppe mine blir seende
sånn ut

1.desember. 1.søndag i advent. Nå skal kakeboksene fylles med tradisjonelle julekaker. Eller, skal de det i år? Jeg har tenkt å prøve litt nye ting i år. Inspirert av "Kakefest"-boken til Tone Oraini har jeg tenkt å starte noen nye tradisjoner dette året. Jeg har valgt ut 3 nye sorter som skal inn i de tradisjonelle syv sortene, men problemet er at jeg ikke helt har bestemt meg hvilke sorter som da må vike. Ti sorter er jo litt i meste laget..
Den sorten jeg skal prøve meg på er Vaniljejuletre-cupcakes. Kort fortalt er det sjokoladecupcakes med vanilje, og med grønn frosting på toppen. Neste sort er Pepperkakecupcakes, og det sier seg vel selv hva dette er? Siste nye sort er Vaniljesnømenn-cakepops. Dette er vel heller ikke helt selvforklarende, så kort sagt er det hvite kakekuler på pinne, dekorert som snømenn.
Ingen av disse sortene gjør seg særlig godt i trange kakebokser, så man skal ikke se vekk fra at det blir syv tradisjonelle sorter i tillegg til de tre nye.

God førjulstid!

Englestrøk II

En ting er helt sikkert, og det er at Sven Hope har et talent for trøbbel! Er det noe han kan vikle seg inn i, så gjør han det. Garantert! I Englestrøk roter han seg langt inn i den russiske mafiaen med menneskesmugling, dokumentforfalskning og hvitvasking av penger og det som verre er, og alt på grunn av en dame. Heldigvis har han også et talent for å komme ned på bena igjen. Med god hjelp fra politimannen Svein Sæter. I Englestrøk skjer det stor omveltninger i livet til Sven, og det er ikke alt han takler like bra. Ting skjer i stort tempo, og han vikler seg stadig inn i nye situasjoner som det er vanskelig å komme seg ut av.
Jeg likte den første boken om Sven Hope godt, men Englestrøk overgår Agenten. Den er bedre skrevet, og jeg synes at personene er mer troverdige. Kan godt være fordi jeg kjenner dem bedre nå når jeg har fulgt dem i to bøker. Uansett, så gleder jeg meg til å finne ut hva Sven Hope roter seg opp i av trøbbel i neste bok, for det kan jo ikke slutte nå!!

Englestrøk

Dette har jeg ventet lenge på! Sven Hope er tilbake! Det er utrolig hva en tilsynelatende helt vanlig datafyr klarer å rote seg bort i, og ryktene sier at det ikke er småsaker denne gangen heller! Jeg har til og med hørt rykter om at han blir forelsket i Solveig, en jente han møter på kafé. Er dette hans livs store kjærlighet?

Gleder meg til å lese om hvilke forviklinger og skumle typer som dukker opp på Sven Hopes vei, så i helgen blir det av med telefonen og fram med boken.

Kaffe med musikk

Kjøp aldri skrapelodd! Går du likevel i lodd-fellen, så må du i alle fall sørge for at du ikke vinner noe annet enn en flaske vin eller en fruktkurv. Vinner du noe mer kan du risikere å måtte dra på tur med venninnene dine! Til utlandet, til og med! Det er nettopp det som skjer her, og det er ikke bare-bare for syklubb-venninne fra Brantevik. De skal med buss til Tyskland for å gå på julemarked. Og ikke minst, mennene deres skal stelle hjemme på egenhånd. Sannsynligvis for første gang. De lite bereiste damene treffer både innbruddstyver, engler og kvinnebedårere. De blir også presentert for kaffe med musikk, som er mye bedre enn vanlig kaffe...
Karin Brunk Holmquist har igjen fått meg til å humre høyt for meg selv! Lun og varm bok, om vennskap, fordommer og opplevelser litt utenom det vanlige.

Høst er lesetid

Hvorfor lese bare 1 bok når man kan lese mange? Samtidig!

Det er litt sånn det er nå for tiden. Det er så mange bøker, og så altfor liten tid. Nå for tiden går det mest i krim, men jeg har også tid til boken "Før flommen tar oss". Høstferien varer en uke, og er minst en uke for kort for å rekke alle bøkene som ligger og venter! Jeg får bare skynde meg langsomt, og lese når muligheten byr seg. Ventehyllen fylles stadig, og mange spennende titler og forfattere venter.

God lesehøst!

Sjiraffen

Det er skrevet bøker om detektiver, politimenn, politikvinner, advokater, leger og politikere. Nå er det også skrevet en om lærere. Til og med lærere fra Bergen! Det var jammen på tide! Og her er det mange lærere som vil kjenne seg igjen. Selv om handlingen er lagt til den fiktive skolen Haugen skole, så kunne planleggingsdagen som beskrives i starten av boken vært på hvilken som helst skole i midten av august. Rektor som prøver å fortelle om nye direktiver og rutiner, og lærerne som fortsatt er i feriemodus. Som sagt, det kunne vært på hvilket som helst lærerrom de første arbeidsdagene i august.

Men en hel bok om lærere kan fort bli for de spesielt interesserte. Denne boken handler heldigvis om mye mer enn lærere, for så spennende er vi jo tross alt ikke. Den handler også om sjiraffer, både bokstavelig og metaforisk. Og bare for å gjøre det helt klart: Den er interessant for alle, lærere og alle andre. Gjennom ulike medlemmer av personalet på Haugen skole blir vi med til det muslimske miljøet i Bergen. Vi treffer somaliske jenter som er redde, men likevel beskytter klanen sin.  Vi treffer også en sjiraff! Det reddeste dyret av alle, til tross for at det kan sparke  hvem som helst ned, selv løver. Og menneskene i boken likner litt på sjiraffer. De går med hodet i skyene for å slippe å se det de er redde for, men det er jo ikke en god strategi i lengden. Styrkene deres kommer heldigvis til overflaten, og da trenger de ikke være redde mer...

Blodskrift

Høsten er på vei, og bokbunken lokker! Den har jo ikke akkurat fått ligge i fred i sommer, men den

vokser jevnt og trutt takket være velvillige forlag som sender meg bøker.
Likevel, den jeg har lest nå fant jeg i en bokhylle på vei hjem fra fest. Eller, jeg var på vei hjem, bokhyllen sto helt i ro..

Blodskrift av Jørgen Jæger er full av spenning og overraskelser, og akkurat når du tror at du har avslørt morderen og brannstifteren så viser det seg at du har tatt helt feil. Det hele starter i den lille bygden Fjellberghavn. Tannlegen blir skutt, legen omkommer i en påsatt brann, og lensmannsgården brenner ned til grunnen. Ole Vik mister både kontoret og hjemmet sitt, og som om ikke det var nok så byen utsettes for en alvorlig bombetrussel. Det er mye å ta tak i, og de har det veldig travelt! Trusselbrev står også sentralt i historien, og det viser seg at brevene går langt tilbake i tid. Gamle og nye forhold kommer i søkelyset, og mange har sine mørke sider som helst skulle forblitt skjult...

Menneskefluene

Det er merkelig hvordan krimhelter i ulike bøker ofte likner enten på forfatteren eller på skuespilleren som har spilt i filmer. Når jeg leser om Varg Veum ser jeg for meg skuespiller Trond Espen Seim. Når jeg leser om William Wisting ser jeg for meg forfatteren Jørn Lier Horst. Det kan jo selvfølgelig være at dette bare gjelder for meg, men det samme skjedde når jeg startet på Menneskefluene. I starten så jeg for meg førstebetjent Kolbjørn Kristiansen som en mer eller mindre kloning av forfatteren Hans Olav Lahlum. Først senere i boken oppdaget jeg at hovedpersonene her var høy og lys, og ikke nødvendigvis like energisk som forfatter Lahlum. Jeg ble litt forvirret et lite øyeblikk, men det gikk fort over. Jeg hadde rett og slett ikke tid til å tenke på det. Det var så mange mysterier i boken at jeg var for opptatt av å prøve å løse dem.
Menneskefluenes handling finner sted på slutten av 60-tallet, med forgreininger til perioden før og under 2.verdenskrig. I Krebs gate 25 høres skudd, og den anerkjente motstandsmannen, Harald Olesen, blir funnet skutt og drept i sin egen leilighet. Naboene som hører skuddet befinner seg mellom åstedet og utgangsdøren, og alle vinduene i leiligheten er lukket fra innsiden. Det er et typisk lukket rom-mysterium, men ikke noe mindre spennende av den grunn. Listen over mistenkte er lang, og mange av naboene har sine skjelett i skapet. Det er mye som ikke er som det ser ut til ved første øyekast.
Den unge politietterforskeren, Kolbjørn Kristiansen, blir satt til å lede etterforskningen, og skaffer seg utradisjonell hjelp i overklassefrøkenen, Patricia Louise Isabelle Elizabeth Borchmann. Han liker særdeles dårlig at hun hele tiden ligger minst ett skritt foran både ham og resten av politiet, der hun sitter i biblioteket sitt, lenket til rullestolen, i det han kaller Det hvite hus. Når de graver dypere i naboenes historier finner de ut at det mange som kan ha avfyrt skuddene som tok livet av Harald Olesen.
 

Sensommerdager

Henry er ensom og venneløs, og bor med hele sin familie, nemlig mamma Adele og hamsteren Joe. Han har en far, en stemor, en stebror og en halvsøster, men de teller ikke. En dag treffer de Frank på supermarkedet, og plutselig bor han der også. Selv om både han og mamma vet at Frank er en farlig forbryter som har rømt fra fengselet, så stoler de på ham. Henry mener de kan se at han har noe godt i øynene.
Mens politiet jakter på rømlingen Frank, planlegger den nye familien en ny tilværelse et annet sted, langt borte fra New Hampshire. Moren blomstrer med Frank i huset, og Henry får en venn, Eleanor.

Joyce Maynards bok Sensommerdager passer både om sommeren og de andre årstidene. Det er en historie om ensomhet, kjærlighet, sjalusi, sorg og svik. Den filmatiseres nå med Kate Winslet, Josh Brolin og Toby Maguire i rollene. Filmen deltar på Toronto International Filmfestival i Canada i september 2013, og har premiere vinteren 2014.

Et helt halvt år

Boken Et helt halvt år kommer ut i september 2013, og er skrevet av den britiske forfatteren JoJo Moyes. Boken, som originalt heter Me before you, har fått strålende omtaler, blant annet i New York Times. Hun har skrevet mange bøker, men dette er den første som er oversatt til norsk.

Louisa Clark trives i jobben sin på kaféen The Buttered Bun, men finanskrisen i Storbritannia gjør at den må stenge og hun står uten jobb. Samtidig er farens jobb på møbelfabrikken høyst usikker, og familien er helt avhengig av hennes inntekt. Etter å ha innsett at hun ikke er kvalifisert for særlig mange jobber, går hun på et jobbintervju som skal forandre hele livet hennes.
Hun blir, til sin store overraskelse, ansatt som personlig assistent for tidligere finansmann og eventyrer Will Traynor, og det er slett ingen enkel jobb. Will hater tilværelsen sin etter ulykken som plasserte han i rullestol for resten av livet, og familien har egentlig ansatt Louisa for å se til at han ikke gjør noe drastisk. Igjen. Han har lovet dem et halvt år til...

Dette er en rørende historie om tilfeldigheter, vennskap og skjebnen, og hvor selv kjærlighet ikke er nok...
 

Inferno

Denne boken har jeg gledet meg til lenge! Inferno av Dan Brown. Man blir kastet inn i nettopp et inferno av action og dramatikk, og konspirasjonsteoriene ligger tykt over Robert Langdon og hans hjelper, Sienna. Som vanlig er det noen som jakter på Langdon, og han jakter på sannheten!
Mitt dilemma nå er ikke på langt nær så avansert som i boken. Mens Langdon lurer på hva som har skjedd, hvorfor han har mistet hukommelsen, hvorfor han befinner seg i Firenze, så er mitt dilemma av det enkle slaget. Leser jeg fort, så får jeg vite hva som har skjedd, men da er boken over. Leser jeg sakte, så tar det lang tid før jeg får vite sannheten, men boken varer lenge. Dilemma...!

Av jord er du kommet

Siden Chris Tvedt har forlatt hovedpersonen sin, advokat Mikael Brenne, så var jeg veldig spent på persongalleriet i Av jord er du kommet. Jeg må si at KRIPOS-etterforsker Edvard Matre ikke var noen dårlig erstatter. Selv om Matre og resten av KRIPOS har hovedsete i Oslo, er det meste av handlingen i denne boken også lagt til Bergen. Ett drap blir raskt til flere, og politiet er redd for at de har en seriemorder løs i Bergens gater. Alle de drepte er kvinner, tilsynelatende uten noen fellesnevner. Etter oppnøsting av mange tråder, og lusking i mange kroker dukker det opp både fellesnevner, og flere mulige gjerningsmenn. Boken følger god Chris Tvedt-tradisjon, men er ikke forutsigbar av den grunn.
I tillegg til saken med seriemorderen i Bergen følger vi Edvard Matres private oppnøsting. Han finner ut at han er adoptert, og han bruker sine evner som etterforsker for å komme til bunns i saken. Lite vet han at saken med seriemorderen og hans egen historie også har en fellesnevner...

Etter at siste side var lest satt jeg igjen med følelsen av at Her kommer det en bok til, og Dette vil jeg gjerne se på film. Håper flere hadde det på samme måte, og at Varg Veum kan få litt konkurranse på film-fronten. Boken kan absolutt anbefales, men ikke begynn på den dersom du ikke har tid til å lese den ferdig. Den er vanskelig å legge fra seg når du først har begynt!

Roser, kyss og døden

Nå har det vært lenge stille fra denne kanten. Ikke fordi jeg ikke har lest, men mer fordi jeg har lest så mye forskjellig. En av forfatterne jeg har lest denne våren, eller mer vinteren om man tar mer hensyn til været enn kalenderen, er Maria Lang. Eller det vil si at Maria Lang egentlig er Dagmar Lange, en svensk forfatter og lektor som var svært produktiv med tanke på bøker.
At damer kan skrive god krim er ikke noen nyhet. Heller ikke at svensker kan det. Da kommer det ikke som noen overraskelse at mitt nye bekjentskap med tanke på bøker, også mestrer denne sjangeren. Men noen nyhet er det vel neppe. Boken Roser, kyss og døden er skrevet på 50-tallet. Bortsett fra at handlingen foregår på den svenske landsbygden så kunne boken like gjerne vært skrevet av Agatha Christie. Nærmest i Christies ånd er Roser, kyss og døden et lukket rom-mysterium. Kriminalkommissar Wijk og amatør, systematiker og nysgjerrigper Puck løser mysterier. Selv med få mulige gjerningsmenn er det ikke lett å komme til bunns i sakene, men de Wijk og Puck utfyller hverandre.
Selv om det er drap det dreier seg om i denne boken, er det likevel en god tone. Det skinner gjennom at den er skrevet i en tid hvor høflighet og takt og tone sto mye sterkere enn det gjør i dag.
Alt i alt er dette noe så sjelden som en koselig krimbok, og jeg leser gjerne mer av Maria Lang.

Agenten

Ikke at vi er lei av Varg Veum, men Bergen har helt klart plass til flere krimhelter! Sven Hope er en av dem, og han gjør det bra. Eller, han er vel egentlig ikke privatdetektiv, sånn som den godeste Veum, men når ting skjer i livet hans, og politiet ikke akkurat er på hans side, så må han etterforske. Det gjør han med stor suksess, selv om problemene står i kø!
For oss som liker krim, Bergen og fotball, så er Agenten rene Kinderegget, men også andre vil like denne boken. Det er en god historie, og det kommer nye overraskelser rundt hver sving. Vi blir kjent med mange interessante karakterer, og ser hvordan deres historier flettes sammen på mange finurlige måter.
Problemene for den fotballinteresserte Sven Hope starter når han gode venn, Jarle, vil ha ham med på en aldri så liten del av fotballhistorien! En talentfull Brannspiller skal i all hemmelighet signere for Tottenham, og Jarle vil dele dette øyeblikket med kameraten sin. Da den unge spilleren senere blir funnet død i sin egen leilighet, tilsynelatende på grunn av overdose etter et langvarig rusmisbruk, pekes Sven Hope ut som den som sist så unggutten i live. Når enda ung Brannspiller blir funnet død, og det viser seg at Hope er den siste som så også denne gutten i live, kjenner han at nettet snører seg sammen. Samtidig som han prøver å unngå politiets søkelys, lurer han på hvordan dette henger sammen. Det er et navn fra fortiden hans som stadig dukker opp i saken; Kevin Aasebø. Hva har Kevin med dødsfallene å gjøre? Det er ingen tvil for Hope at han har noe med dem å gjøre, han må bare finne ut hva han har med dem å gjøre, og samtidig renvaske seg selv.

Beatrice

"Vakkert" er et sterkt ord som man enten bruker altfor mye eller altfor lite. Bruker man det for mye mister det sin mening, og bruker man det for lite gjør man urett mot det som virkelig er vakkert! Boken "Beatrice" av Noëlle Harrison er for meg intet mindre enn en vakker bok. Det er sårbarhet og styrke på én gang. Hemmeligheter og åpenhet. Familiebånd og fremmede.
I boken blir vi kjent med sterke kvinner fra ulike generasjoner i samme familie. Vi møter 3 kvinner fra ulike generasjoner, som alle er del av samme hemmelighet, nemlig hemmeligheten om Beatrice. Hovedpersonen, Eithne, befinner seg som voksen midt i sin barndoms mørkeste hemmelighet, nemlig forsvinningen til søsteren, Beatrice.

Tre ting jeg likte ved "Beatrice":

1. Kjærligheten som omgir figurene i boken. Forfatteren virker å bry seg om dem hun skriver om.
2. De naturlige sprangene i tid. Selv om handlingen i boken er lagt til ulike tidsperioder er leseren aldri i tvil om når handlingen finner sted uten at det er referert til årstall.
3. De vakre beskrivelsene, og helheten i boken.

Det er sagt og skrevet mye om "Beatrice", men ingenting yter boken rettferdighet. Det er rett og slett en vakker bok, og jeg håper at flere bøker av Nöelle Harrison oversettes til norsk!