Skyggerom

Når man leser Skyggerom får man hele tiden følelsen av at det lurer noe under overflaten. Det er et eller annet der som man ikke får helt tak på. En litt uggen følelse av at man ikke vil like det man kommer til å finne ut. Litt sånn tror jeg Anton Brekke hadde det i denne saken her. Han er både berømt og beryktet som kriminaletterforsker, og gjør ting litt på sin egen måte. Når ungdomsskolelærer Viggo Holm blir funnet drept i sitt eget hjem i Sarpsborg tar Anton Brekke med seg reisevesken som allerde står pakket på kontoret. Det er ingen tid å miste!
Parallelt med denne drapsetterforskningen er vi med øst-europeiske kriminelle som har sin virksomhet i Norden. Man blir rent skremt av å se hvor lite verdi enkeltindivider har for disse menneskene. Alt er en handelsvare, også barn! Anton Brekke og hans kollegaer Ole Kval og Magnus Torp kastes inn i en virvelvind av kaos, både på jobb og privat, og disse tingene henger mer sammen enn man aner!

Tre ting jeg likte ved Skyggerom:

1. Den drivende handlingen. Parallellhistoriene løper hånd i hånd, og man aner at fortiden spiller en større rolle i nåtiden enn det man ser ved første øyekast.
2.  Anton Brekke er mer enn en beryktet kriminaletterforsker. I Skyggerom er han også fraskilt eksmann, omsorgsfull far, bekymret venn og forbilde for unge kollegaer. Dette gir karakteren Anton Brekke en troverdighet som jeg gjerne vil bli bedre kjent med i mange bøker etter denne!
3. Den underliggende følelsen gjennom hele boken at det er et eller annet som ikke stemmer. Den gjør at man bare vil lese videre og videre, samtidig som man er bekymret for hva som faktisk kommer til å dukke opp. Dette er en hårfin balanse som Jan-Erik Fjell mestrer perfekt!

Gleder meg til nye fortellinger om Anton Brekke.

Julebrevpikene

Er du lei av at alt er så perfekt....på facebook? At familien framstår som vidunderfamilien... i det årlige julebrevet? Da er du enig med Julebevpikene! I motsetning til mange av oss som bare rister på hodet og tenker vårt om det facebook-perfekte livet, så gjør disse damene noe med det! De starter en bevegelse og skriver ÆRLIGE julebrev. "Barna mine gjør det helt middels på skolen, jeg har ikke trent siden august, og mannen min er ikke romantisk eller omtenksom". De får uant mye oppmerksomhet etter dette, og det er det denne boken dreier seg om. Omtrent som jeg fikk da jeg la ut bilde av de relativt mislykkede cakepops-ene som ble laget her i huset! " Tør du vise bilder av DE cakepops-ene?" var et av spørsmålene, og, ja, det gjorde jeg! Hadde ingen problemer med det heller. Jeg er vel ikke så opptatt av facebook-perfection!

Det kommer mer om de herlige Julebrevpikene ved en senere anledning, men fram til det; det er bare å skrive denne boken på ønskelisten. Da har du koselig lesestoff i romjulen. Om du ikke skal på hytten med den perfekte familien, gå på laaaange skiturer i solskinn og på silkeføre, og komme tilbake til hytten hvor mannen har disket opp med de lekreste retter, og hvor barna selvfølgelig tar oppvasken.....

God lesing!

Stemmen

Jørgen Jæger har klart det igjen! Stemmen er spennende fra første til siste side! Lensmann Ole Vik er satt ut av spill etter en alvorlig, bevisst påkjørsel, og Cecile Hopen kidnappes og utsettes for flere drapsforsøk. Virkelige hendelser, personer og steder spiller en viktig rolle i handlingen sammen med bokens egne karakterer.
Samtidig som vi følger Cecilie Hopens private mareritt, blant annet i form av politimann og overgriper Kristoffer Kvamme, kidnapping, og at hennes sjef og venn ligger alvorlig skadet på sykehuset, følger vi også en annen historie. Vi skjønner at dette er personer med skumle hensikter, men vi får ikke vite hvordan disse historiene henger sammen før mot slutten av fortellingen. Her flettes de sammen på en smart og troverdig måte. Jeg tror nok at Barack Obama spiller en større rolle i denne boken enn han er klar over...

I tillegg til å være en spennende actionfortelling fra begynnelse til slutt, er det litt romantikk og kjærlighet mellom alt dette brutale. Det er godt å se at det finnes annet enn action og vold i livet til de politifolkene vi har fulgt i 5 bøker.

Tre ting jeg likte ved Stemmen:

1. Plot-et i boken er så velskrevet at jeg flere ganger holdt pusten mens jeg bladde til neste side.
2. Måten virkelige hendelser spiller en sentral rolle i fortellingen.
3. Drivet i fortellingen fikk meg til å lese til langt på natt selv om jeg skulle tidlig opp! Vi vet jo  liksom at det skal gå bra til slutt. Likevel merker jeg at jeg underveis er redd for at det ikke skal gjøre det, og leser fortere og fortere for å finne ut om det går bra til slutt.

Ser fram til neste bok om lensmann Ole Vik og staben hans i Fjellberghavn.

Syv dager med tirsdagsdamene

Tirsdagsdamene har vært på tur igjen! Denne gangen er de på et kuropphold i Østerrike. De skal faste og meditere og koble av fra stress og mas. I virkeligheten er det uke uten mat, uten mobiltelefon, isolert fra omverdenen. Damenes motiv for denne turen er ulike, men det er vel de færreste av dem, om noen, som ikke har noen baktanker. En vil finne sin far, en vil finne sitt barns far, en vil komme seg vekk fra et eventyr med sin egen eksmann, en vil ha tilgivelse for et eventyr med venninnens framtidige eksmann.

Den søvnige landsbyen som er årets reisemål skjuler nok ikke flere hemmeligheter enn en gjennomsnittslandsby, men av en eller annen grunn treffer damene på flere av dem. Folk som har forsvunnet, folk som nekter på tidligere bekjentskaper, branner med ukjent årsak.

Tre ting jeg likte ved Syv dager med Tirsdagsdamene:

1. Den lette, underholdende tonen i boken.Dette er en bok som skal underholde, og det gjør den.
2. Humor. Det er en lun humor gjennom hele boken. Både i beskrivelsene av damene, og i de opplevelsene de har.
3. Det er fortsatt flere løse tråder, og det betyr at det fint kan komme flere bøker om Tirsdagsdamene! Tenker at det bør komme en bok om problemene til hver av damene, og nå har vi bare vært gjennom to. Two down, three to go! Gleder meg til fortsettelsen.

Sov godt, Pajko!

Det første jeg skrev om i denne bloggen var at jeg ville at barn skulle bli glad i bøker, men jeg har ikke skrevet så forferdelig mye om barnebøker. Det har jeg tenkt å gjøre noe med nå!
Sov godt, Pajko! er bok nummer 5 i serien Trolleliv. Her møter vi en trollfamilie med mor, far og 11 barn, så klart! Alle trollmødre har jo 11 små troll! I trollverdenen er det meste motsatt av sånn det er i vår verden. De legger seg når solen står opp, og monstrene som lusker utenfor vinduet sånn at man ikke får sove er faktisk mennesker.
I Sov godt, Pajko! har forfatter Sissel Bøe og illustratør Peter Madsen skapt et herlig univers med rampete trollunger, og små trollben som kribler og ikke vil være rolig når det er sovetid. Unnskyldningene Pajko kommer med for ikke å sove er noe alle som har vært med på legge-seanser med små barn kjenner igjen. Jeg er sulten. Jeg er tørst. Det er monstre utenfor. Heldigvis vet trollmor, som alle mødre, råd.

Tre ting jeg likte ved Sov godt, Pajko:

1. Supre tegninger! Illustrasjonene tar oss med inn i en fantastisk trollverden. Trollene er jo troll, men de er ikke skumle!
2. Hvordan forholdet mellom vår verden og trollverdenen er snudd på hodet, sånn at det er vår verden som oppleves som skummel og det man må beskyttes mot.
3. At trollmødre er som andre mødre; de vet best, og har råd mot det aller meste.

Ikke så lett som det ser ut som!

Cupcake- og cakepops-boken kom endelig! Jeg har ventet og ventet. Forventningene var skyhøye da bakedagen endelig var her. De mest fristende oppskriftene ble markert av med lilla post-it-lapper, og merkelig nok var alle med sjokolade... De vi ville prøve ut var Mokka-cupcakes, Superdeilige Oreo-cakepops og Smilsjokolade-cupcakes.

Vi skulle møtes noen jenter, drikke bobler og bake. Hvor vanskelig kunne det være? Vi tenkte litt sånn som Pippi: Det har vi ikke prøvd før, så det klarer vi helt sikkert. Så feil kan man ta! Det er faktisk ganske vanskelig å lage cakepops. Eller det vil si; det er vanskelig å lage fine cakepops... Det våre mangler av utseende tar de igjen på smak! De ble veldig gode selv om de ikke liknet på dem i boken!

Vi må nok prøve noen ganger til før vi blir fornøyd med både smak OG utseende! Kan også være at vi skal prøve noen oppskrifter uten sjokolade neste gang...

Tirsdagsdamene - reisen til Lourdes

Jeg skjønner hvorfor den første boken om Tirsdagsdamene ble så populær da den kom! Det er en morsom historie som også inneholder alvor og virkelige sider ved livet. De fem damene, Caroline, Judith, Eva, Estelle og Kiki, møttes på franskkurs, og selv om de i utgangspunktet var svært ulike, holdt de kontakten etter kurset. I mange år har de holdt på sin faste middagsavtale, den første tirsdagen hver måned. I denne boken er de på pilegrimsreise, i fotsporene til Judiths avdøde mann, Arne. Selv om man på en pilegrimsreise i utgangspunktet skal finne fred, både med seg selv og sin tilværelse, opplever damene mer kaos nå enn noensinne. Mange hemmeligheter blir avslørt, og de blir kjent med seg selv og venninnene på en helt ny måte.

 

Tre ting jeg likte ved Tirsdagsdamene -  reisen til Lourdes:

1. Humoren i beskrivelsene av de ulike karakterene i boken. De er veldig "typiske", uten å bli latterliggjort på noen som helst måte.
2. Det at venninnene holder sammen til tross for at de er så forskjellige.
3. Boken behandler ikke bare koselige tema om venninner som holder sammen, men også de utfordringer som livet kan by på. 

 

Nå gleder jeg meg til å ta fatt på Syv dager med Tirsdagsdamene.