Av jord er du kommet

Siden Chris Tvedt har forlatt hovedpersonen sin, advokat Mikael Brenne, så var jeg veldig spent på persongalleriet i Av jord er du kommet. Jeg må si at KRIPOS-etterforsker Edvard Matre ikke var noen dårlig erstatter. Selv om Matre og resten av KRIPOS har hovedsete i Oslo, er det meste av handlingen i denne boken også lagt til Bergen. Ett drap blir raskt til flere, og politiet er redd for at de har en seriemorder løs i Bergens gater. Alle de drepte er kvinner, tilsynelatende uten noen fellesnevner. Etter oppnøsting av mange tråder, og lusking i mange kroker dukker det opp både fellesnevner, og flere mulige gjerningsmenn. Boken følger god Chris Tvedt-tradisjon, men er ikke forutsigbar av den grunn.
I tillegg til saken med seriemorderen i Bergen følger vi Edvard Matres private oppnøsting. Han finner ut at han er adoptert, og han bruker sine evner som etterforsker for å komme til bunns i saken. Lite vet han at saken med seriemorderen og hans egen historie også har en fellesnevner...

Etter at siste side var lest satt jeg igjen med følelsen av at Her kommer det en bok til, og Dette vil jeg gjerne se på film. Håper flere hadde det på samme måte, og at Varg Veum kan få litt konkurranse på film-fronten. Boken kan absolutt anbefales, men ikke begynn på den dersom du ikke har tid til å lese den ferdig. Den er vanskelig å legge fra seg når du først har begynt!

Roser, kyss og døden

Nå har det vært lenge stille fra denne kanten. Ikke fordi jeg ikke har lest, men mer fordi jeg har lest så mye forskjellig. En av forfatterne jeg har lest denne våren, eller mer vinteren om man tar mer hensyn til været enn kalenderen, er Maria Lang. Eller det vil si at Maria Lang egentlig er Dagmar Lange, en svensk forfatter og lektor som var svært produktiv med tanke på bøker.
At damer kan skrive god krim er ikke noen nyhet. Heller ikke at svensker kan det. Da kommer det ikke som noen overraskelse at mitt nye bekjentskap med tanke på bøker, også mestrer denne sjangeren. Men noen nyhet er det vel neppe. Boken Roser, kyss og døden er skrevet på 50-tallet. Bortsett fra at handlingen foregår på den svenske landsbygden så kunne boken like gjerne vært skrevet av Agatha Christie. Nærmest i Christies ånd er Roser, kyss og døden et lukket rom-mysterium. Kriminalkommissar Wijk og amatør, systematiker og nysgjerrigper Puck løser mysterier. Selv med få mulige gjerningsmenn er det ikke lett å komme til bunns i sakene, men de Wijk og Puck utfyller hverandre.
Selv om det er drap det dreier seg om i denne boken, er det likevel en god tone. Det skinner gjennom at den er skrevet i en tid hvor høflighet og takt og tone sto mye sterkere enn det gjør i dag.
Alt i alt er dette noe så sjelden som en koselig krimbok, og jeg leser gjerne mer av Maria Lang.

Agenten

Ikke at vi er lei av Varg Veum, men Bergen har helt klart plass til flere krimhelter! Sven Hope er en av dem, og han gjør det bra. Eller, han er vel egentlig ikke privatdetektiv, sånn som den godeste Veum, men når ting skjer i livet hans, og politiet ikke akkurat er på hans side, så må han etterforske. Det gjør han med stor suksess, selv om problemene står i kø!
For oss som liker krim, Bergen og fotball, så er Agenten rene Kinderegget, men også andre vil like denne boken. Det er en god historie, og det kommer nye overraskelser rundt hver sving. Vi blir kjent med mange interessante karakterer, og ser hvordan deres historier flettes sammen på mange finurlige måter.
Problemene for den fotballinteresserte Sven Hope starter når han gode venn, Jarle, vil ha ham med på en aldri så liten del av fotballhistorien! En talentfull Brannspiller skal i all hemmelighet signere for Tottenham, og Jarle vil dele dette øyeblikket med kameraten sin. Da den unge spilleren senere blir funnet død i sin egen leilighet, tilsynelatende på grunn av overdose etter et langvarig rusmisbruk, pekes Sven Hope ut som den som sist så unggutten i live. Når enda ung Brannspiller blir funnet død, og det viser seg at Hope er den siste som så også denne gutten i live, kjenner han at nettet snører seg sammen. Samtidig som han prøver å unngå politiets søkelys, lurer han på hvordan dette henger sammen. Det er et navn fra fortiden hans som stadig dukker opp i saken; Kevin Aasebø. Hva har Kevin med dødsfallene å gjøre? Det er ingen tvil for Hope at han har noe med dem å gjøre, han må bare finne ut hva han har med dem å gjøre, og samtidig renvaske seg selv.

Beatrice

"Vakkert" er et sterkt ord som man enten bruker altfor mye eller altfor lite. Bruker man det for mye mister det sin mening, og bruker man det for lite gjør man urett mot det som virkelig er vakkert! Boken "Beatrice" av Noëlle Harrison er for meg intet mindre enn en vakker bok. Det er sårbarhet og styrke på én gang. Hemmeligheter og åpenhet. Familiebånd og fremmede.
I boken blir vi kjent med sterke kvinner fra ulike generasjoner i samme familie. Vi møter 3 kvinner fra ulike generasjoner, som alle er del av samme hemmelighet, nemlig hemmeligheten om Beatrice. Hovedpersonen, Eithne, befinner seg som voksen midt i sin barndoms mørkeste hemmelighet, nemlig forsvinningen til søsteren, Beatrice.

Tre ting jeg likte ved "Beatrice":

1. Kjærligheten som omgir figurene i boken. Forfatteren virker å bry seg om dem hun skriver om.
2. De naturlige sprangene i tid. Selv om handlingen i boken er lagt til ulike tidsperioder er leseren aldri i tvil om når handlingen finner sted uten at det er referert til årstall.
3. De vakre beskrivelsene, og helheten i boken.

Det er sagt og skrevet mye om "Beatrice", men ingenting yter boken rettferdighet. Det er rett og slett en vakker bok, og jeg håper at flere bøker av Nöelle Harrison oversettes til norsk!

Skyggerom

Når man leser Skyggerom får man hele tiden følelsen av at det lurer noe under overflaten. Det er et eller annet der som man ikke får helt tak på. En litt uggen følelse av at man ikke vil like det man kommer til å finne ut. Litt sånn tror jeg Anton Brekke hadde det i denne saken her. Han er både berømt og beryktet som kriminaletterforsker, og gjør ting litt på sin egen måte. Når ungdomsskolelærer Viggo Holm blir funnet drept i sitt eget hjem i Sarpsborg tar Anton Brekke med seg reisevesken som allerde står pakket på kontoret. Det er ingen tid å miste!
Parallelt med denne drapsetterforskningen er vi med øst-europeiske kriminelle som har sin virksomhet i Norden. Man blir rent skremt av å se hvor lite verdi enkeltindivider har for disse menneskene. Alt er en handelsvare, også barn! Anton Brekke og hans kollegaer Ole Kval og Magnus Torp kastes inn i en virvelvind av kaos, både på jobb og privat, og disse tingene henger mer sammen enn man aner!

Tre ting jeg likte ved Skyggerom:

1. Den drivende handlingen. Parallellhistoriene løper hånd i hånd, og man aner at fortiden spiller en større rolle i nåtiden enn det man ser ved første øyekast.
2.  Anton Brekke er mer enn en beryktet kriminaletterforsker. I Skyggerom er han også fraskilt eksmann, omsorgsfull far, bekymret venn og forbilde for unge kollegaer. Dette gir karakteren Anton Brekke en troverdighet som jeg gjerne vil bli bedre kjent med i mange bøker etter denne!
3. Den underliggende følelsen gjennom hele boken at det er et eller annet som ikke stemmer. Den gjør at man bare vil lese videre og videre, samtidig som man er bekymret for hva som faktisk kommer til å dukke opp. Dette er en hårfin balanse som Jan-Erik Fjell mestrer perfekt!

Gleder meg til nye fortellinger om Anton Brekke.

Julebrevpikene

Er du lei av at alt er så perfekt....på facebook? At familien framstår som vidunderfamilien... i det årlige julebrevet? Da er du enig med Julebevpikene! I motsetning til mange av oss som bare rister på hodet og tenker vårt om det facebook-perfekte livet, så gjør disse damene noe med det! De starter en bevegelse og skriver ÆRLIGE julebrev. "Barna mine gjør det helt middels på skolen, jeg har ikke trent siden august, og mannen min er ikke romantisk eller omtenksom". De får uant mye oppmerksomhet etter dette, og det er det denne boken dreier seg om. Omtrent som jeg fikk da jeg la ut bilde av de relativt mislykkede cakepops-ene som ble laget her i huset! " Tør du vise bilder av DE cakepops-ene?" var et av spørsmålene, og, ja, det gjorde jeg! Hadde ingen problemer med det heller. Jeg er vel ikke så opptatt av facebook-perfection!

Det kommer mer om de herlige Julebrevpikene ved en senere anledning, men fram til det; det er bare å skrive denne boken på ønskelisten. Da har du koselig lesestoff i romjulen. Om du ikke skal på hytten med den perfekte familien, gå på laaaange skiturer i solskinn og på silkeføre, og komme tilbake til hytten hvor mannen har disket opp med de lekreste retter, og hvor barna selvfølgelig tar oppvasken.....

God lesing!

Stemmen

Jørgen Jæger har klart det igjen! Stemmen er spennende fra første til siste side! Lensmann Ole Vik er satt ut av spill etter en alvorlig, bevisst påkjørsel, og Cecile Hopen kidnappes og utsettes for flere drapsforsøk. Virkelige hendelser, personer og steder spiller en viktig rolle i handlingen sammen med bokens egne karakterer.
Samtidig som vi følger Cecilie Hopens private mareritt, blant annet i form av politimann og overgriper Kristoffer Kvamme, kidnapping, og at hennes sjef og venn ligger alvorlig skadet på sykehuset, følger vi også en annen historie. Vi skjønner at dette er personer med skumle hensikter, men vi får ikke vite hvordan disse historiene henger sammen før mot slutten av fortellingen. Her flettes de sammen på en smart og troverdig måte. Jeg tror nok at Barack Obama spiller en større rolle i denne boken enn han er klar over...

I tillegg til å være en spennende actionfortelling fra begynnelse til slutt, er det litt romantikk og kjærlighet mellom alt dette brutale. Det er godt å se at det finnes annet enn action og vold i livet til de politifolkene vi har fulgt i 5 bøker.

Tre ting jeg likte ved Stemmen:

1. Plot-et i boken er så velskrevet at jeg flere ganger holdt pusten mens jeg bladde til neste side.
2. Måten virkelige hendelser spiller en sentral rolle i fortellingen.
3. Drivet i fortellingen fikk meg til å lese til langt på natt selv om jeg skulle tidlig opp! Vi vet jo  liksom at det skal gå bra til slutt. Likevel merker jeg at jeg underveis er redd for at det ikke skal gjøre det, og leser fortere og fortere for å finne ut om det går bra til slutt.

Ser fram til neste bok om lensmann Ole Vik og staben hans i Fjellberghavn.