Skyggerom

Når man leser Skyggerom får man hele tiden følelsen av at det lurer noe under overflaten. Det er et eller annet der som man ikke får helt tak på. En litt uggen følelse av at man ikke vil like det man kommer til å finne ut. Litt sånn tror jeg Anton Brekke hadde det i denne saken her. Han er både berømt og beryktet som kriminaletterforsker, og gjør ting litt på sin egen måte. Når ungdomsskolelærer Viggo Holm blir funnet drept i sitt eget hjem i Sarpsborg tar Anton Brekke med seg reisevesken som allerde står pakket på kontoret. Det er ingen tid å miste!
Parallelt med denne drapsetterforskningen er vi med øst-europeiske kriminelle som har sin virksomhet i Norden. Man blir rent skremt av å se hvor lite verdi enkeltindivider har for disse menneskene. Alt er en handelsvare, også barn! Anton Brekke og hans kollegaer Ole Kval og Magnus Torp kastes inn i en virvelvind av kaos, både på jobb og privat, og disse tingene henger mer sammen enn man aner!

Tre ting jeg likte ved Skyggerom:

1. Den drivende handlingen. Parallellhistoriene løper hånd i hånd, og man aner at fortiden spiller en større rolle i nåtiden enn det man ser ved første øyekast.
2.  Anton Brekke er mer enn en beryktet kriminaletterforsker. I Skyggerom er han også fraskilt eksmann, omsorgsfull far, bekymret venn og forbilde for unge kollegaer. Dette gir karakteren Anton Brekke en troverdighet som jeg gjerne vil bli bedre kjent med i mange bøker etter denne!
3. Den underliggende følelsen gjennom hele boken at det er et eller annet som ikke stemmer. Den gjør at man bare vil lese videre og videre, samtidig som man er bekymret for hva som faktisk kommer til å dukke opp. Dette er en hårfin balanse som Jan-Erik Fjell mestrer perfekt!

Gleder meg til nye fortellinger om Anton Brekke.

Julebrevpikene

Er du lei av at alt er så perfekt....på facebook? At familien framstår som vidunderfamilien... i det årlige julebrevet? Da er du enig med Julebevpikene! I motsetning til mange av oss som bare rister på hodet og tenker vårt om det facebook-perfekte livet, så gjør disse damene noe med det! De starter en bevegelse og skriver ÆRLIGE julebrev. "Barna mine gjør det helt middels på skolen, jeg har ikke trent siden august, og mannen min er ikke romantisk eller omtenksom". De får uant mye oppmerksomhet etter dette, og det er det denne boken dreier seg om. Omtrent som jeg fikk da jeg la ut bilde av de relativt mislykkede cakepops-ene som ble laget her i huset! " Tør du vise bilder av DE cakepops-ene?" var et av spørsmålene, og, ja, det gjorde jeg! Hadde ingen problemer med det heller. Jeg er vel ikke så opptatt av facebook-perfection!

Det kommer mer om de herlige Julebrevpikene ved en senere anledning, men fram til det; det er bare å skrive denne boken på ønskelisten. Da har du koselig lesestoff i romjulen. Om du ikke skal på hytten med den perfekte familien, gå på laaaange skiturer i solskinn og på silkeføre, og komme tilbake til hytten hvor mannen har disket opp med de lekreste retter, og hvor barna selvfølgelig tar oppvasken.....

God lesing!

Stemmen

Jørgen Jæger har klart det igjen! Stemmen er spennende fra første til siste side! Lensmann Ole Vik er satt ut av spill etter en alvorlig, bevisst påkjørsel, og Cecile Hopen kidnappes og utsettes for flere drapsforsøk. Virkelige hendelser, personer og steder spiller en viktig rolle i handlingen sammen med bokens egne karakterer.
Samtidig som vi følger Cecilie Hopens private mareritt, blant annet i form av politimann og overgriper Kristoffer Kvamme, kidnapping, og at hennes sjef og venn ligger alvorlig skadet på sykehuset, følger vi også en annen historie. Vi skjønner at dette er personer med skumle hensikter, men vi får ikke vite hvordan disse historiene henger sammen før mot slutten av fortellingen. Her flettes de sammen på en smart og troverdig måte. Jeg tror nok at Barack Obama spiller en større rolle i denne boken enn han er klar over...

I tillegg til å være en spennende actionfortelling fra begynnelse til slutt, er det litt romantikk og kjærlighet mellom alt dette brutale. Det er godt å se at det finnes annet enn action og vold i livet til de politifolkene vi har fulgt i 5 bøker.

Tre ting jeg likte ved Stemmen:

1. Plot-et i boken er så velskrevet at jeg flere ganger holdt pusten mens jeg bladde til neste side.
2. Måten virkelige hendelser spiller en sentral rolle i fortellingen.
3. Drivet i fortellingen fikk meg til å lese til langt på natt selv om jeg skulle tidlig opp! Vi vet jo  liksom at det skal gå bra til slutt. Likevel merker jeg at jeg underveis er redd for at det ikke skal gjøre det, og leser fortere og fortere for å finne ut om det går bra til slutt.

Ser fram til neste bok om lensmann Ole Vik og staben hans i Fjellberghavn.

Syv dager med tirsdagsdamene

Tirsdagsdamene har vært på tur igjen! Denne gangen er de på et kuropphold i Østerrike. De skal faste og meditere og koble av fra stress og mas. I virkeligheten er det uke uten mat, uten mobiltelefon, isolert fra omverdenen. Damenes motiv for denne turen er ulike, men det er vel de færreste av dem, om noen, som ikke har noen baktanker. En vil finne sin far, en vil finne sitt barns far, en vil komme seg vekk fra et eventyr med sin egen eksmann, en vil ha tilgivelse for et eventyr med venninnens framtidige eksmann.

Den søvnige landsbyen som er årets reisemål skjuler nok ikke flere hemmeligheter enn en gjennomsnittslandsby, men av en eller annen grunn treffer damene på flere av dem. Folk som har forsvunnet, folk som nekter på tidligere bekjentskaper, branner med ukjent årsak.

Tre ting jeg likte ved Syv dager med Tirsdagsdamene:

1. Den lette, underholdende tonen i boken.Dette er en bok som skal underholde, og det gjør den.
2. Humor. Det er en lun humor gjennom hele boken. Både i beskrivelsene av damene, og i de opplevelsene de har.
3. Det er fortsatt flere løse tråder, og det betyr at det fint kan komme flere bøker om Tirsdagsdamene! Tenker at det bør komme en bok om problemene til hver av damene, og nå har vi bare vært gjennom to. Two down, three to go! Gleder meg til fortsettelsen.

Sov godt, Pajko!

Det første jeg skrev om i denne bloggen var at jeg ville at barn skulle bli glad i bøker, men jeg har ikke skrevet så forferdelig mye om barnebøker. Det har jeg tenkt å gjøre noe med nå!
Sov godt, Pajko! er bok nummer 5 i serien Trolleliv. Her møter vi en trollfamilie med mor, far og 11 barn, så klart! Alle trollmødre har jo 11 små troll! I trollverdenen er det meste motsatt av sånn det er i vår verden. De legger seg når solen står opp, og monstrene som lusker utenfor vinduet sånn at man ikke får sove er faktisk mennesker.
I Sov godt, Pajko! har forfatter Sissel Bøe og illustratør Peter Madsen skapt et herlig univers med rampete trollunger, og små trollben som kribler og ikke vil være rolig når det er sovetid. Unnskyldningene Pajko kommer med for ikke å sove er noe alle som har vært med på legge-seanser med små barn kjenner igjen. Jeg er sulten. Jeg er tørst. Det er monstre utenfor. Heldigvis vet trollmor, som alle mødre, råd.

Tre ting jeg likte ved Sov godt, Pajko:

1. Supre tegninger! Illustrasjonene tar oss med inn i en fantastisk trollverden. Trollene er jo troll, men de er ikke skumle!
2. Hvordan forholdet mellom vår verden og trollverdenen er snudd på hodet, sånn at det er vår verden som oppleves som skummel og det man må beskyttes mot.
3. At trollmødre er som andre mødre; de vet best, og har råd mot det aller meste.

Ikke så lett som det ser ut som!

Cupcake- og cakepops-boken kom endelig! Jeg har ventet og ventet. Forventningene var skyhøye da bakedagen endelig var her. De mest fristende oppskriftene ble markert av med lilla post-it-lapper, og merkelig nok var alle med sjokolade... De vi ville prøve ut var Mokka-cupcakes, Superdeilige Oreo-cakepops og Smilsjokolade-cupcakes.

Vi skulle møtes noen jenter, drikke bobler og bake. Hvor vanskelig kunne det være? Vi tenkte litt sånn som Pippi: Det har vi ikke prøvd før, så det klarer vi helt sikkert. Så feil kan man ta! Det er faktisk ganske vanskelig å lage cakepops. Eller det vil si; det er vanskelig å lage fine cakepops... Det våre mangler av utseende tar de igjen på smak! De ble veldig gode selv om de ikke liknet på dem i boken!

Vi må nok prøve noen ganger til før vi blir fornøyd med både smak OG utseende! Kan også være at vi skal prøve noen oppskrifter uten sjokolade neste gang...

Tirsdagsdamene - reisen til Lourdes

Jeg skjønner hvorfor den første boken om Tirsdagsdamene ble så populær da den kom! Det er en morsom historie som også inneholder alvor og virkelige sider ved livet. De fem damene, Caroline, Judith, Eva, Estelle og Kiki, møttes på franskkurs, og selv om de i utgangspunktet var svært ulike, holdt de kontakten etter kurset. I mange år har de holdt på sin faste middagsavtale, den første tirsdagen hver måned. I denne boken er de på pilegrimsreise, i fotsporene til Judiths avdøde mann, Arne. Selv om man på en pilegrimsreise i utgangspunktet skal finne fred, både med seg selv og sin tilværelse, opplever damene mer kaos nå enn noensinne. Mange hemmeligheter blir avslørt, og de blir kjent med seg selv og venninnene på en helt ny måte.

 

Tre ting jeg likte ved Tirsdagsdamene -  reisen til Lourdes:

1. Humoren i beskrivelsene av de ulike karakterene i boken. De er veldig "typiske", uten å bli latterliggjort på noen som helst måte.
2. Det at venninnene holder sammen til tross for at de er så forskjellige.
3. Boken behandler ikke bare koselige tema om venninner som holder sammen, men også de utfordringer som livet kan by på. 

 

Nå gleder jeg meg til å ta fatt på Syv dager med Tirsdagsdamene.

Så mange bøker, så liten tid!

Nesten daglig kommer det nye bøker i posten, og som vil inn i ventehyllen min. Jeg må snart gjøre alvor av å henge opp hylle nummer 2! Boken som kom i dag, På tvers av solen, skulle jo egentlig kommet inn nederst i bunken, men jeg tror ikke det skjer. Vet ikke om den kommer inn på toppen heller. Til det er det altfor mange sterke titler i bunken. Kanskje inn som nummer 2 eller 3 i bunken. Tror det er passelig.

I utgangspunktet har jeg et luksusproblem: Så mange gode bøker, og altfor liten tid!

17.mai, bursdag og julaften på én gang!

Sjekk den ventehyllen! Den siste uken har det kommet en haug med gode titler min vei! Jeg synes selv jeg er veldig heldig! I dag toppet det seg virkelig. På stolen min på øving sto en hel pose med bøker fra Juritzen forlag! 17.mai, bursdag og julaften på én gang!

I hyllen er det noe for enhver smak! Både i form av lesestoff og i Kakefest-boken! Helt ærlig, så trodde jeg ikke at ventehylle nummer 2 var aktuell, men nå ser det ut som om den kan bli en realitet fortere enn jeg aner! Godt jeg har både hylle og skruer i hus dersom behovet for alvor skulle melde seg!

Herlighet, som jeg gleder meg til å starte på bunken!

Rosa elefanter

Å se rosa elefanter er et uttrykk for ting man tror man kan se når man har fått litt for mye godt i glasset. Det kan også være et uttrykk for noe som umulig å ikke legge merke til. Med så mange nye bøker i ventehyllet, og valgets kvaler på hvor jeg skulle starte, falt valget nettopp på Rosa elefanter. Begrunnelsene for dette valget er egentlige ikke så gjennomtenkte:

1. Forsiden på boken likner bakgrunnen på bloggen min,og
2. Tittelen. Hvem kan vel motstå rosa elefanter?

Boken Rosa elefanter inneholder verken mye sterk drikke, eller store, feilplasserte blikkfang. Det er heller en bok om Artur og konen Selma, og deres alderdom på gården sin. Når barna er flyttet hjemmefra og gårdsdyrene har forsvunnet, ser ekteparet fram til rolige dager i fredfylte omgivelser. De, og særlig Artur, hadde ikke regnet med at nabolaget skulle fylles opp av nakne damer som driver yoga i hagen, og vekkelsespredikanter på andre siden av veien. Nå er det faktisk bare en av hvert slag, men Artur er mistenksom av natur. Han venter nå storinnrykk, og fullstendig moralsk forfall i nabolaget. Han tror selvsagt at han får alle sine mistanker bekreftet når vekkelsespredikant-ekteparet graver ned lik i hagen. Han tror i alle fall det er et lik, og når en mann forsvinner i nabolaget, er detektivarbeidet i gang.

Tre ting jeg likte ved Rosa elefanter:

1. Tittelen! Det er en fornøyelig tittel på en fornøyelig bok.
2. Hvordan historien drives framover av de herlige karakterene vi blir kjent med. Karin Brunck Holmquist har skapt et troverdig persongalleri som uten noe fiks-fakserier tar oss med inn i handlingen på en god måte.
3. Humoren. Jeg lo høyt for meg selv ved flere anledninger, og tok meg selv i å smile for meg selv underveis.

Tid for påfyll

Det er lite i denne verden som irriterer meg i den grad som slitne menn i spandex-bukser som sykler i bilveien! Enda større blir irritasjonen når de bruker bilveien der det er brede gang- og sykkelstier ved siden av! I dag gjorde det meg ingenting! På setet ved siden av meg i bilen lå en bokpakke med flere bøker i. Selv om jeg ville raskest mulig hjem, så klarte jeg ikke bli utålmodig og gretten.
Da jeg endelig var hjemme måtte jeg pakke opp umiddelbart, og bildet viser hva jeg fant! Jeg fikk plutselig et nytt dilemma! Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Det er jo selvsagt et luksusproblem! Loddtrekning eller alfabetisk rekkefølge er nå spørsmålet. Uansett, jeg gleder meg til å ta fått på bunken. Avlys resten av uken. Nå skal det leses!

Den som venter på noe godt...

Dette ser ut til å bli en spennende bokhøst. Akkurat nå klør jeg etter å slå kloen i Kakefest -boken og Jakthundene. Ventehyllen er snart tom, og ny forsyning behøves. Jeg vet at det akkurat nå er en pakke fra Silke forlag på vei i posten, og det gøyeste er at jeg ikke aner hvilke titler som kommer dalende ned i postkassen min en av de nærmeste dagene. Det eneste jeg vet er at forlaget har mange interessante titler på programmet i høst, blant annet Rosa elefanter og Sensommerdager. Kanskje det er en av disse jeg finner i postkassen min... Uansett, jeg gleder meg til påfyll i ventehyllen!

God bokhøst!

Jakthundene

Mens jeg venter på boken leser jeg de første 5 kapitlene som er lagt ut på forfatterens egen facebookside, og det eneste jeg blir skuffet over er at jeg ikke får lese hele boken!
Jakthundene er 8. bok om William Wisting, og kommer ut 23.august. I denne boken er rollene byttet om. Det er nå Wisting som settes under etterforskning. Han mistenkes for å ha fabrikert bevis i en stor krimsak, og suspenderes fra jobben sin inntil videre.
Kan bare si at jeg gleder meg til 23.august, og resten av boken!

Naken i hijab

Jeg var forventningsfull, forelsket, forbannet, irritert, sint, trist, glad, lettet, og alt dette i løpet av 299 sider! Naken i hijab kom inn under huden min på en måte jeg ikke trodde var mulig.

Jeg har lest om norske Live som på en ferietur i Egypt forelsker seg i Kareem, og der hun mister hjertet synes venninnen Maren at hun mister hodet! Jeg følger Live som ung, bekymringsløs jente på ferie, til gift kvinne og mor på flukt.

Gunn Marit Nisja beskriver et egyptisk samfunn både fra utsiden, som turist, og fra innsiden, som innfødt. Live sin posisjon er den vanskeligste, hun blir stående midt i mellom. Hun finner seg i mye fra sin mann bare for å overleve, men når hun får en datter er det på tide med endring!

Tre ting jeg likte ved Naken i hijab:

1. Selv om det kan være eksotisk og spennende å bo i et fremmed land, så blir ikke dette farget rosenrødt. De mindre gode sidene ved dette kommer også fram.
2. Svigerfamiliens varme overfor Live når ektemannen ikke stiller opp. Live var fra en fremmed kultur, og de var skuffet over Kareems valg av kone. Likevel hjalp de henne til å tilpasse seg det samfunnet hun nå var en del av.
3. Beskrivelsene av det tosidige Egypt. Plastic, for turister, og det ekte, for dem som bor der. Sånn er det nok i alle land. Om vi bare gir oss tid til å bli kjent med det ekte får vi nok en helt annen forståelse for de kulturene vi besøker, og kanskje ikke alt lenger blir omtalt som "Syden". 

Skyggejakten

I Norge henger krim og påske like tett sammen som ski og kvikklunsj! Men det er faktisk mulig å lese krim selv om det ikke er påske. Det som er så underholdende med krim er at selv om det stort sett er et gjenkjennelig mønster som går igjen, så er hver fortelling ny og spennende.

Skyggejakten er første bok om lensmann Ole Vik. Saken han får i fanget inneholder sjalusi, penger, eiendomstvister, nabokonflikter, utroskap, og ikke minst alvorlig pyskisk sykdom. Den er et godt stykke krimfortelling, og er full av overraskelser.

Skraphandler Ingolf Holgersen opplever at en svartkledd person jakter på ham, og skyter mot ham. Sønnen, politimannen Cato, tilskriver dette faren sykdom, schizofren-paranoid. Ting tar en litt annen vending enn det man skulle tro!

Lensmann Ole Vik kjemper både mot ytre og indre fiender i denne boken, og han løser alt ved hjelp av kløkt, godt politiarbeid og gode medarbeidere.

Tre ting jeg likte ved Skyggejakten:

1. Det er et godt driv i fortellingen, og den går i stadig nye og overraskende vendinger.
2. Det kommer "frampeik" i løpet av fortellingen sånn at når forfatteren avslører stadig nye plot så er leseren på en måte forberedt, uten at det oppleves kjedelig og forutsigbart.
3. Leseren får et innblikk i hvordan det kan være å ha et familiemedlem med alvorlig psykisk sykdom.

Indias datter

Bøker om undertrykte kvinner og kulturkonflikter går det 13 på dusinet av, og Indias datter kunne lett gått i den fellen. Heldigvis gjør den ikke det. Ikke i nærheten!! Jeg liker godt parallellfortellingen i denne boken. Leseren følger to kvinner, Kavita fra India og Somer fra USA, og det som binder sammen fortellingen er Asha. Asha er født i India og adoptert til USA, og som du kanskje skjønner er Kavita og Somer begge hennes mødre.
Det som ryster meg i denne boken er hvor lite jentebarn er verdt i India. De sees på som en utgiftspost og økonomisk belastning for fattige familier. India er selvsagt ikke alene om dette, og det gjelder jo ikke landene som helhet! Kulturen sier at sønner skal hjelpe til på gården og forsørge familien. Døtre skal sitte hjemme og vente på en mer eller mindre passende frier, og foreldrene må betale medgift for at noen skal overta ansvaret for henne.

Når unge Kavita for andre gang får en datter er fortvilelsen stor. Hun er livredd for at mannen hennes, Jasu, skal ta denne datteren også. Redningen for Usha, senere Asha, blir at Kavita viser stort mot og leverer henne på et barnehjem, og hun blir adoptert av Somer og hennes indiske mann, Krishnan.

Gjennom boken følger vi Asha og hennes to mødre. Vi ser hvordan savn nesten ødelegger for kjærlighet, og hvordan jakten på det som kunne ha vært kan ødelegge for det vi har.

Tre ting jeg likte ved Indias datter:

1. Sterke kvinneskikkelser som ikke bare godtar ting, men som er med på å skape sin egen framtid.
2. Kulturkonflikten behandles med seriøsitet og blir ikke en klisjé, og et gjør at det er en troverdig fortelling som formidles.
3. Vi møter også menn som er et offer for den kulturen de er en del av, og vi ser at også de har kvaler med å gjøre det som kreves av dem. Dette er også med på å gjøre fortellingen troverdig.

Kraften av én

Ferdig! Ringen er sluttet, og ondskapen gikk ikke av med seieren. Gjennom 700 og noen sider har jeg blitt kjent med fargeblinde Peekay, og lært å kjenne det samfunnet han vokste opp i. Ikke fargeblind med tanke rødt og grønt, men den viktige formen for fargeblindhet. Han er hvit og vokser opp i et svart Sør-Afrika på 30-, 40- og 50-tallet. Vennene hans er tyskere, jøder, kaffere, svarte.
Han møter samfunnet med et barns undring, og i starten av fortellingen lærer vi det sør-afrikanske samfunnet å kjenne gjennom et barns øyne.

Vi møter en haug med første ganger; første gang han er på skole, første gang han møter noen som ikke vil ham vel, første gang han får godteri og drikker brus, hans første boksekamp. Alt dette blir vi kjent med gjennom et barns sammenlikningsgrunnlag. Det synes jeg er et godt virkemiddel gjennom fortellingen. Ord og sammenlikninger passer med det som er innenfor det man kan vente av en som er på alder med hovedpersonen. Etter hvert som hovedpersonen blir eldre, blir sammenlikninger og ord også det på en måte. Vi ser at det handler om en personer som er eldre og har mer erfaring enn han vi har møtt tidligere.

Fortellingen viser varme personer og vennskap på steder man ikke skulle tro det var mulig. Venner som ofrer alt for hverandre uten tanke for egen vinning eller status. Roller og raser blir visket ut, og blir erstattet av varme og omtanke når man jobber mot et felles mål. Samtidig ser man et klart, men elegant, opprør mot maktfaktorer i samfunnet.

Tre ting jeg likte ved Kraften av én (og her er det vanskelig å begrense seg til bare tre):

1. Ord og sammenlikninger vokser sammen med alderen på hovedpersonen.
2. Det er en klassisk fortelling om det gode mot det onde, men er likevel full av overraskelser.
3. Persongalleriet! Jeg utdyper ikke det noe nærmere, for du skjønner hva jeg mener når du leser boken.

Denne boken kan du ikke gå glipp av!

På ventehyllen

For å ha litt orden i de bøkene som ligger på vent har jeg hengt opp en egen hylle til dette i stuen. Det er en mini-hylle og har ikke plass til så mange bøker. I praksis betyr det at jeg må lese mer enn det jeg fikk gjort i fjor sånn at nye titler kan erstatte de gamle på ventehyllen. Er egentlig ganske fornøyd med min egen idé. Og ikke minst med selve opphengingen! Den er jo i vater og alt!

Skulle det bli for liten plass, og planen min om å lese flere bøker enn det jeg vil plassere på ventehyllen, ikke fungerer så har jeg løsningen klar:

En hylle til...

Salamandergåten

Det er på høy tid at Hardyguttene går av med pensjon! Og Bobseybarna! Cecilia, Leo, Une og Egon står klar til å ta over. Vel, vi vet ikke om Egon egentlig vil, siden han er en hund.
I boken Salamandergåten møter vi denne gjengen for første gang. De finner et lik som er skyldt opp på stranden i nærheten av der de bor. Ungdommene starter å etterforske saken selv, og de møter mange mysterier underveis.

Salamandergåten er første bok i serien CLUE, en serie på tolv bøker. Hver bok har et eget mysterium som etterforskes, samtidig som det er et større mysterium som går over flere bøker. I tillegg kommer filosofi inn i bøkene, men ikke på en påtrengende måte. Filosofisk tema er forskjellig fra bok til bok.

Denne bokserien burde vært tilgjengelig på alle skolebibliotek og anbefales til alle, men særlig gutter (10-14 år) som ikke leser så mye. Da kan kanskje de også bli glad i bøker, og det var jo det som var målet mitt...

Kraften av én

Jeg koser meg fortsatt mer Kraften av én. Fortellingen finner sted i Sør-Afrika på 30-, 40- og 50-tallet. I starten blir vi kjent med Peekay, Peter, Pisskop, Tadpole-engelen... Kjært barn har mange navn. Han begynner på kostskole når han er 5 år, og vi følger ham i oppveksten. Han er intelligent, og har som mål å bli verdensmester i boksing. I løpet av oppveksten møter han mange utfordringer, både med tanke på en psykisk syk mor som blir nyfrelst i pinsemenigheten, og som hvit i et svart Sør-Afrika hvor hat og rasisme preger samfunnet.

Etter et år på kostskole flytter han til en annen by, og blir kjent med Doc. Han får opplæring i kaktus og musikk. Når Doc settes i fengsel fordi han er tysk, og Hitler truer i Europa, må Peekay få musikkundervisning i fengselet. Der får han også forhandlet seg til å få bokseundervisning selv om han flere år for ung. Bokseundervisningen er et samarbeid på tvers av generasjoner og raser, og selv om personer sees på som uverdige i samfunnet er de en ressurs her.

Peekay er en sterk ung mann som skaper sin egen framtid, og jeg har fortsatt noen sider å lese før jeg vet om han klarer å nå målet sitt om å bli verdensmester i boksing!

Alle barn har rett til å bli glad i bøker

Jeg husker godt Jon Blund og hans "Alle barn har rett til..." For meg var det en viktig som manglet, nemlig Alle barn har rett til å bli glad i bøker! Dette er ikke noe som nødvendigvis kommer av seg selv, men det kan læres. Da tanteungene mine skrev ønskeliste ble et pedagoghjerte varmt! Bøker sto høyt på listen. Da forklaringen kom måtte jeg le. "Det er for da kan jeg bygge et enda større tårn". Jeg smiler fortsatt for meg selv av den forklaringen, men det var i alle fall et godt utgangspunkt for å bli glad i bøker.

Det er mange lukter som er folks favoritt. Nylaget kaffe. Nyslått gress. Babylukt. Bensin.... For meg er den beste lukten nye bøker! Den gir en sitrende forventning om en skjult verden som venter på meg. Når jeg har tid... I mitt neste liv skal jeg ha en jobb som gjør at jeg får betalt for å lese!

Ønsket mitt med denne bloggen er å lære andre å bli glad i bøker, eller i alle fall at de får tips om bøker som kan være lurt å se litt nærmere på. Nå når vi har dette flotte (...) sommerværet i Bergen så er det greit å ha noe å gjøre på inne. Lese gode bøker er mitt tips! Kryp godt opp i godstolen, og finn fram en bok. La regn være regn, og drøm deg vekk i bøkenes verden! God reise..

En dåre fri

Fikk et boktips av min leseglade tante. En dåre fri av Beate Grimsrud. Har googlet boken, og det ser ut som om den kommer inn på leselisten min. Boken handler om Eli som lever med stemmer i hodet. Leseren får et innblikk i de utfordringene hovedpersonen møter for å mestre livet sitt.

Boken har fått strålende kritikker, både i Norge og Sverige. På en innsiktsfull måte beskriver Grimsrud hvordan hovedpersonen jobber for å få balanse i tilværelsen.

Gleder meg til å begynne på denne boken!

Indias datter

Selv om jeg nå koser meg med Kraften av én så ligger neste bok klar og venter på meg. Den neste på listen er Indias datter. Det er en bok jeg har hørt utrolig mye positiv om, og den har fått gode anmeldelser over hele linjen. Den er oversatt til 17 språk, og har lagt på bestselger-lister flere steder. Boken etter det igjen ligger også klar. Da skal jeg tilbake til krimsjangeren, og lese Jørgen Jægers Skyggejakten.

Selv om de neste på listen er klar, så vil jeg ikke skynde meg ferdig den fantastiske boken jeg holder på med. Forsøker å lese sakte sånn at den skal vare lenge.

Kakefest - Cupcakes & cakepops til dine og mine venner

Denne boken her gleder jeg meg til. Her finner man oppskrifter på cupcakes og cakepops til enhver anledning. Tror både familie, venner og kollegaer får være forsøkskaniner når jeg jobber meg gjennom de ulike sidene i boken.

Boken lanseres 20.august 2012

Lobotomisten

I spenningsromanen Lobotomisten viser Eirik Husby Sæther skremmende sider av den menneskelige ondskap!

Pastorsønnen og psykologistudenten Johannes har tatt på seg oppgaven å kurere kvinner for seksuell appetitt. Metodene har bruker er hentet fra en lærebok fra 1800-tallet. Han følger detaljerte framgangsmåter for tortur, og siste utvei er lobotomi. Han kidnapper unge kvinner som han anser som syndige, og skal redde dem fra å komme til Helvete. Selv om grusomme handlinger er en stor del av fortellingen, er  kameratskap også sentralt. Kameratene Daniel og Tom stiller opp for hverandre og jobber mot et felles mål, nemlig å finne unge kvinner som er savnet. Daniel gjør dette som en del av jobben sin i politiet, og Tom gjør dette som pårørende når kjæresten hans forsvinner.

Boken er til tider så skummel og grotesk at jeg tar meg selv i å sitte med hånden foran øynene, og lese gjennom fingrene! Vet ikke om det er min psyke fantasi eller forfatterens måte å skrive på som gjør at det blir så spennende. Jeg vet at vi er flere som venter på oppfølgeren, så, Eirik, det er bare å henge i! Vi venter i spenning!

Tre ting jeg likte med Lobotomisten:

1. Fortellingen har et godt driv, og selv om det var skummelt og ekkelt klarte jeg ikke å legge vekk boken.
2. Avslutningen på fortellingen er overraskende, samtidig som undertonene gir noen signaler på det som kommer.
3. Forfatterens innsikt i den menneskelige psyken gjør personene troverdige og ekte. Man føler at man kjenner dem!

Kraften av én

Jeg tar meg selv i å lese samtidig som jeg tømmer oppvaskemaskinen! Jeg snubler i egne ben, og legger bestikket i feil skuff, men klarer ikke å legge boken fra meg. Kraften av én fengslet meg fra første side. Boken er full av kontraster og herlige personer. Det er en oppvekstroman, hvor vi møter en hovedperson som ikke helt forstår det samfunnet han vokser opp i. Da han som 5-åring ble sendt på kostskole møtte han ondskap i form av eldre elever. Han blir utsatt vold og tortur, men viser stor styrke! Det er denne styrken som er den røde tråden gjennom fortellingen. I alle fall så langt som jeg er kommet. Jeg har fortsatt nesten 500 sider igjen å kose meg med.

Gleder meg stort til fortsettelsen!

Krystallslottet

På sommerens ferietur til Tyrkia, i en haug av slitne, gjenglemte bøker, dukket Krystallslottet opp. Boken er en selvbiografisk roman skrevet av Jeannette Walls. Hun skriver om en omflakkende oppvekst med en eksentrisk (les: sprø) far. Jeg fikk et innblikk i hvordan det var å vokse opp på siden av det normale samfunnet, og jeg må si at jeg har tenkt mye på den boken når jeg har sett innslag om romfolkene på nyhetene. Deres verden er også på siden av det vi regner som det normale, men er dette noe barna skal bli straffet for? Hvor er menneskeverdet til denne gruppen? Hva gir oss rett til å se ned på andre fordi de ikke er innenfor det som vi regner som normalt?

Tilbake til Krystallslottet. Boken beskriver en familie som stadig er på flyttefot, og foreldre som har mange drømmer. Realisme og ansvarsfølelse er ikke foreldrenes sterke sider, så barna må bli voksne i en fei. Gjennom hele boken blir vi presentert to sider av ulike saker: Samfunnet for de såkalt normale mot samfunnet for denne hjemløse familien. En kjærlig og omsorgsfull far når han var edru, mot en destruktiv og upålitelig når han ikke var det. At det gikk bra med medlemmene i denne familien står for meg som intet mindre enn utrolig!

Tre positive ting ved Krystallslottet:

1. Walls skriver om oppveksten og om familien på en sånn måte at kjærligheten til dem lyser gjennom i hele boken.
2. Personskildringene er gode, og jeg ser denne merkelige familien for meg og føler nesten at jeg kjenner dem.
3. Humor er en viktig del for at dette ikke skal bli en tragisk fortelling. Jeg måtte ta meg i å le høyt for meg selv, og fikk rare blikk fra solsengene rundt meg.